Diktsamlingen Digte [8. utgave] (1901)
Avansert visning | Innstillinger for teksten | Nedlastinger | ||||||||||||||
|
| xml, pdf | ||||||||||||||
DIGTE
DIGTE
OTTENDE UDGAVE
[
Den Gyldendalske boghandels forlagslogo.
]
KØBENHAVN
Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn)
GRÆBES BOGTRYKKERI
1901
INDHOLD.
Side | |
Spillemænd | 3 |
Kong Håkons gildehal | 4 |
Byggeplaner | 6 |
Markblomster og potteplanter | 7 |
En fuglevise | 9 |
På Akershus | 11 |
Ederfuglen | 15 |
Med en vandlilje | 16 |
Fugl og fuglefænger | 17 |
Bergmanden | 19 |
Min unge vin | 22 |
Lysræd | 23 |
Digterens vise | 25 |
Kløften | 27 |
Højfjeldsliv | 28 |
På sangertog | 31 |
En svane | 34 |
Priset være kvinden! | 35 |
4de Juli 1859 | 37 |
Skolehuset | 41 |
Folkesorg | 43 |
Til thingmændene | 46 |
Hilsen til Svenskerne | 49 |
Til de genlevende | 51 |
Vuggevise | 54 |
Borte! | 55 |
Stormsvalen | 56 |
Agnes | 57 |
Side | |
Stambogsrim | 59 |
Mindets magt | 60 |
Åbent brev | 62 |
Til en bortdragende kunstner | 68 |
Ørnulfs drapa | 70 |
Fredrik den syvendes minde | 74 |
En broder i nød! | 76 |
Troens grund | 80 |
Storthings-gården | 83 |
Terje Vigen | 86 |
Forviklinger | 104 |
Fra mit husliv | 107 |
I galleriet | 110 |
De usynliges kor | 112 |
På vidderne | 113 |
Kvindernes bøn | 133 |
Tak | 134 |
Abraham Lincolns mord | 136 |
Til min ven revolutions-taleren | 140 |
Uden navn | 141 |
Ved Port Said | 145 |
I en komponists stambog | 183 |
Brændte skibe | 184 |
Tilbake til innholdsliste
Spillemænd.
Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (X a)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (7 6)2 |
X | Til hende stod mine tanker | v-v-vv-v & v-vv-v-v | |
a | hver en sommerlys nat; | -v-vv- | |
X | men vejen den bar til elven | v-vv-v-v | |
a | i det duggede orekrat. | vv-vv-v- | |
X | 5 | Hej, kender du gru og sange, | v-vv-v-v |
a | kan du kogle den dejliges sind, | vv-vv-vv- | |
X | så i store kirker og sale | vv-v-vv-v | |
a | hun mener at følge dig ind! | v-vv-vv- | |
X | Jeg maned den våde af dybet; | v-vv-vv-v | |
a | 10 | han spilled mig bent fra Gud; – | v-vv-v- |
X | men da jeg var bleven hans mester, | v-vv-vv-v | |
a | var hun min broders brud. | v-v-v- & -vv-v- | |
X | I store kirker og sale | v-v-vv-v | |
a | mig selv jeg spilled ind, | v-v-v- | |
X | 15 | og fossens gru og sange | v-v-v-v |
a | veg aldrig fra mit sind. | v-v-v- | |
1*
4
Tilbake til innholdsliste
Kong Håkons gildehal.
Versetype: | strofisk strofegruppe folkevisevers | ||
Rimskjema: | (a B)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (8 7)2 |
a | Du gamle hal med de mure grå, | v-v-vv-v- | |
B | hvor uglen bygger sin rede, – | v-v-vv-v | |
a | så tidt jeg dig ser, må jeg tænke på | v-vv-vv-v- | |
B | kong Lear på den vilde hede. | v-vv-v-v | |
a | 5 | Han gav sine døtre kronens skat, | v-vv-v-v- |
B | han gav dem sit dyreste eje; | v-vv-vv-v | |
a | da jog de ham ud en uvejrs-nat, | v-vv-v-v- | |
B | at færdes på vildsomme veje. | v-vv-vv-v | |
a | Du hal, som tynges af tidens vægt, | v-v-vv-v- | |
B | 10 | du måtte det samme friste; – | v-vv-v-v |
a | du gav en utaksom efterslægt | v-v-vv-v- | |
B | den dyreste skat, du vidste. | v-vv-v-v | |
a | Du gav os mindernes gyldne høst, | v-v-vv-v- | |
B | en saga med billeder rige. | v-vv-vv-v | |
a | 15 | Men hørtes en eneste sønne-røst | v-vv-vv-v- |
B | sit «tak» gennem natten skrige? | v-vv-v-v | |
a | Der måtte du stå, som Albions drot, | v-vv-v-vv- | |
B | til leg for de kåde vinde; | v-vv-v-v | |
a | sex hundrede år hven stormens spot | v-vv-v-v- | |
B | 20 | omkring din grånende tinde. – | v-v-vv-v |
a | Nu dages det, gubbe; dit folk er vakt; | v-vv-vv-v- | |
B | nu prøver vi fejlen at rette: | v-vv-vv-v | |
a | vi flikker med klude din kongedragt; | v-vv-vv-v- | |
B | du har alt en narrehætte. | v-vv-v-v | |
a | 25 | Og derfor, du hal med de mure grå, | v-vv-vv-v- |
B | hvor uglen bygger sin rede, – | v-v-vv-v | |
a | så tidt jeg dig ser, må jeg tænke på | v-vv-vv-v- | |
B | kong Lear på den vilde hede. | v-vv-v-v | |
6
Tilbake til innholdsliste
Byggeplaner.
Versetype: | strofisk strofegruppe 1: Nibelungenstrofe langvers & 2: fireslagsrekke | ||
Rimskjema: | a a b b | ||
Metrisk formel: | 1: bi- 14 14 14 14 & 2: bi++ 8 8 8 8 |
a | Jeg mindes så grant, som om idag det var hændt, | 1: v-v--v-v-v-- & 2: v-vv-vvv-vv- | |
a | den kveld jeg så i bladet mit første digt på prent. | 1: v-v-v-vv-v-v- & 2: v-vvv-vv-vvv- | |
b | Der sad jeg på min hybel og med dampende drag | 1: v-v-v-v-v--v- & 2: v-vvv-vvv-vv- | |
b | jeg røgte og jeg drømte i saligt selvbehag. | 1: v-v-v-vv-v-v- & 2: v-vvv-vv-vvv- | |
a | 5 | «Et skyslot vil jeg bygge. Det skal lyse over Nord. | 1: v-v-v-v-v-v-v- & 2: v-vvv-vvv-vvv- |
a | To fløje skal der være; en liden og en stor. | 1: v-v-v-vv-v-v- & 2: v-vvv-vv-vvv- | |
b | Den store skal huse en udødelig skald; | 1: v-v--vv--vv- & 2: v-vv-vvv-vv- | |
b | den lille skal tjene et pigebarn til hal. –» | 1: v-v--vv-v-v- & 2: v-vv-vv-vvv- | |
a | Mig syntes at i planen var en herlig harmoni; | 1: v-v-v-v-v-v-v- & 2: v-vvv-vvv-vvv- | |
a | 10 | men siden er der kommet forstyrrelse deri. | 1: v-v-v-vv-v-v- & 2: v-vvv-vv-vvv- |
b | Da mester blev fornuftig, blev slottet splittergalt: | 1: v-v-v-vv-v-v- & 2: v-vvv-vv-vvv- | |
b | storfløjen blev for liden, den lille fløj forfaldt. | 1: v-v-v-vv-v-v- & 2: v-vvv-vv-vvv- | |
7
Tilbake til innholdsliste
Markblomster og potteplanter.
Versetype: | strofisk strofegruppe folkevisevers | ||
Rimskjema: | (a B)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (8 7)2 |
a | «Min Gud, jeg kan ej Deres smag forstå, | v-vv-vv-v- | |
B | véd ej, hvor De har Deres øjne! | v-vv-vv-v | |
a | Hun er ingen skønhed, og regnes må | v-vv-vv-v- | |
B | så halvvejs til de forfløjne.» – | v-v-vv-v & v-vv-v-v | |
a | 5 | Ja, vistnok det mere stemmende var | v-vv-v-vv- |
B | med tonen i dagens dramer, | v-vv-v-v | |
a | ifald jeg mig kåred et exemplar | v-vv-vv-v- | |
B | iblandt de normale damer. | v-vv-v-v | |
a | De pranger, som vinterens blomsterflor, | v-vv-vv-v- | |
B | 10 | så sirligt i vinduskarmen; | v-vv-v-v |
a | som potteplanter i lunken jord | v-v-vv-v- | |
B | de grønnes ved kakkelovns-varmen. | v-vv-vv-v | |
a | Og regelmæssigt hver blomstergren | v-v-vv-v- | |
B | forynges efter sin dvale; – | v-v-vv-v | |
a | 15 | ja, var jeg fornuftig, jeg kåred mig en | v-vv-vv-vv- |
B | imellem de mange normale. | v-vv-vv-v | |
a | Hvad hjælper fornuftens kløgtige garn! | v-vv-v-vv- | |
B | Dens røst er mig led og vammel; | v-vv-v-v | |
a | thi hun er et markens friluftsbarn | v-vv-v-v- | |
B | 20 | og sexten skærsommere gammel! | v-vv-vv-v |
9
Tilbake til innholdsliste
En fuglevise.
Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (X a)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (7 6)2 |
X | Vi gik en dejlig vårdag | v-v-v-v | |
a | alléen op og ned; | v-v-v- | |
X | lokkende som en gåde | -vv-v-v | |
a | var det forbudne sted. | v-v-v- & -vv-v- | |
Avvikende rimmønster: X a x a | |||
Avvikende metrikk: 7 6 8 6 | |||
X | 5 | Og vestenvinden vifted, | v-v-v-v |
a | og himlen var så blå; | v-v-v- | |
x | i linden sad en fuglemor | 8 v-v-v-v- | |
a | og sang for sine små. | v-v-v- | |
Avvikende rimmønster: x a X a | |||
Avvikende metrikk: 8 6 7 6 | |||
x | Jeg malte digterbilleder | 8 v-v-v-v- | |
a | 10 | med legende farvespil; | v-vv-v- |
X | to brune øjne lyste | v-v-v-v | |
a | og lo og lytted til. | v-v-v- | |
Avvikende rimmønster: X a x a | |||
Avvikende metrikk: 7 6 8 6 | |||
X | Over os kan vi høre | -vv-v-v & -v-vv-v | |
a | hvor det tisker og ler; – | -v-vv- | |
x | 15 | men vi, vi tog et smukt farvel, | 8 v-v-v-v- |
a | og mødtes aldrig mer. – | v-v-v- | |
X | Og når jeg ensom driver | v-v-v-v | |
a | alléen op og ned, | v-v-v- | |
X | så har for de fjærede småfolk | v-vv-vv-v | |
a | 20 | jeg aldrig ro og fred. | v-v-v- |
X | Fru Spurv har siddet og lyttet, | v-v-vv-v | |
a | mens vi troskyldigt gik, | v-v-v- | |
X | og gjort om os en vise, | v-v-v-v | |
a | og sat den i musik. | v-v-v- | |
Avvikende rimmønster: X a x a | |||
Avvikende metrikk: 7 6 8 6 | |||
X | 25 | Den er i fuglemunde; | v-v-v-v |
a | thi under løvets tag | v-v-v- | |
x | hver næbbet sanger nynner om | 8 v-v-v-v- | |
a | hin lyse forårsdag. | v-v-v- | |
11
Tilbake til innholdsliste
På Akershus.
Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | (A B)2 | ||
Metrisk formel: | bi (8 8)2 |
A | Sommernattens slør med milde | ||
B | folder sig om jorden spænder; | ||
A | enkle stjerner, store, stille, | ||
B | blege bagom skodden brænder. | ||
A | 5 | Fjorden letter nu sit trange | |
B | bryst med dump og dæmpet stemme. | ||
A | Hør, det er som barndomssange, | ||
B | dem en aldrig ret kan glemme. | ||
A | Gamle Akershus ser roligt | ||
B | 10 | gennem tågen over sjøen; | |
A | stundom nikker han fortroligt, | ||
B | tykkes mig, mod Hovedøen. | ||
A | Akershus, den gamle hvide, | ||
B | står såvisst i stærke drømme; | ||
A | 15 | sikkert styrer han med stride | |
B | åretag mod mindets strømme. | ||
A | Ja – de gæster ham, de svundne | ||
B | blodværksmænd fra mørke tider; – | ||
A | linombundne, floromvundne | ||
B | 20 | gennem hallen stilt de skrider. | |
A | Og se der –, jeg ser og gruer, | ||
B | snart i brand og snart i frysning – | ||
A | bag de høje salsvinduer | ||
B | dirrer der en blålig lysning. | ||
A | 25 | Hvem er han, hin tunge ridder | |
B | med den røde glød i øjet, – | ||
A | han, som stur i salen sidder, | ||
B | i sin stol fremoverbøjet? | ||
A | Ja, for visst! Kong Kristjern er det! | ||
B | 30 | Panden skrukket, kinden gusten; – | |
A | hånden famler efter sværdet, | ||
B | sliren er af blodskvæt rusten. – | ||
A | Lig en gravlagt storheds minde, | ||
B | fyrstefager end at skue, | ||
A | 35 | i karnappet står en kvinde; | |
B | det er visst Knut Alfsøns frue. | ||
A | Danske flåden er i fjorden; | ||
B | hendes husbond gik at værne | ||
A | værgeløs om fædrejorden, – | ||
B | 40 | kom som gæst til Gyldenstjerne. | |
A | Liglagt ror de ham tilstrande | ||
B | uden sang og uden kærte; – | ||
A | hugget i Knut Alfsøns pande | ||
B | var et hugg i Norges hjerte. – | ||
A | 45 | Se den bundne mand i kåben. | |
B | Let, jeg tænker, navnet gættes; | ||
A | hundred hærmænd under våben; – | ||
B | Herlof Hyttefad skal rettes. | ||
A | Bål er rejst i Ormegården; | ||
B | 50 | blodet blommer dødning-linet; | |
A | fire svende står ved båren, – | ||
B | Kristjern glytter bag gardinet. | ||
A | Rige frihedsmand, som strøde | ||
B | for dit folk i døden roser! | ||
A | 55 | Mer end kirkevirak søde | |
B | blodrøg, som fra bålet oser! | ||
A | Martyrblod med sædens kræfter, – | ||
B | sæd fra Norges ulivs sårdag, | ||
A | som tre hundred år derefter | ||
B | 60 | sprat ved Ejdsvolds Værk en vårdag! | |
A | Og se der –! Nej, undaf gled det, | ||
B | thi «løs af» det lød fra vagten; – | ||
A | Akershus har åndeklædet | ||
B | byttet bort mod hverdagsdragten. | ||
15
Tilbake til innholdsliste
Ederfuglen.
Versetype: | strofisk strofegruppe Erlkönigstrofe | ||
Rimskjema: | a a | ||
Metrisk formel: | bi++ 8 8 |
a | Ederfuglen i Norge bor; | -v-vv-v- | |
a | der holder han til ved den blygrå fjord. | v-vv-vv-v- | |
a | Han plukker af brystet de bløde dun, | v-vv-vv-v- | |
a | og bygger sig rede både varm og lun. | v-vv-vvv-v- | |
a | 5 | Men fjordens fisker har stålsat hug; | v-v-vv-v- |
a | han plyndrer redet til sidste fnug. | v-v-vv-v- | |
a | Er fiskeren grum, så er fuglen varm; | v-vv-vv-v- | |
a | han ribber igen sin egen barm. | v-vv-v-v- | |
a | Og plyndres han atter, så klæder han dog | v-vv-vv-vv- | |
a | 10 | sit rede påny i en velgemt krog. | v-vv-vv-v- |
a | Men røves hans tredje, hans sidste skat, – | v-vv-vv-v- | |
a | da spiler han vinger en forårs-nat. | v-vv-vv-v- | |
a | Da kløver han skodden med blodigt bryst; – | v-vv-vv-v- | |
a | mod syd, mod syd til en solskins-kyst! | v-v-vv-v- | |
16
Tilbake til innholdsliste
Med en vandlilje.
Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | A A B B | ||
Metrisk formel: | bi 8 8 8 8 |
A | Se, min bedste, hvad jeg bringer; | ||
A | blomsten med de hvide vinger. | ||
B | På de stille strømme båren | ||
B | svam den drømmetung i våren. | ||
A | 5 | Vil du den til hjemmet fæste, | |
A | fæst den på dit bryst, min bedste; | ||
B | bag dens blade da sig dølge | ||
B | vil en dyb og stille bølge. | ||
A | Vogt dig, barn, for tjernets strømme. | ||
A | 10 | Farligt, farligt der at drømme! | |
B | Nøkken lader som han sover; – | ||
B | liljer leger ovenover. | ||
A | Barn, din barm er tjernets strømme. | ||
A | Farligt, farligt der at drømme; – | ||
B | 15 | liljer leger ovenover; – | |
B | nøkken lader som han sover. | ||
17
Tilbake til innholdsliste
Fugl og fuglefænger.
Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | (A B)2 | ||
Metrisk formel: | bi (8 8)2 |
Avvikende rimmønster: ABBA | |||
A | Gutte-kåd, af granepinde | ||
B | snitted jeg en fuglefælde. | ||
B | Førend jeg til ti kan tælle, | ||
A | flakser fuglen stængt derinde. | ||
A | 5 | Og jeg bar med grusom glæde | |
B | fælden ind i barnestuen, | ||
A | skræmte fangen med mit vrede | ||
B | blik, med fagter og med truen. | ||
A | Da jeg ret mig havde moret, | ||
B | 10 | og til gagns min grumhed mættet, | |
A | lod jeg fælden stå på bordet, – | ||
B | åbned så forsigtig brættet. | ||
A | Ej, hvor bruger han sin vinge! | ||
B | Liv og frihed er ham buden; – | ||
A | 15 | ud mod lyset vil han svinge | |
B | sig, men tumler knust – mod ruden! – | ||
A | Fugl i fælden, du er hævnet! | ||
B | Nu er selve gutten hildet | ||
A | i et stængsel, hvor han evned | ||
B | 20 | kun at flakse om forvildet. | |
A | Også ham et øje stirrer | ||
B | skræmsomt på igennem gittret. | ||
A | Dette blik hans sind forvirrer; | ||
B | rædsel har ham gennemsittret. | ||
Avvikende rimmønster: ABBA | |||
A | 25 | Og når han på gab tror ane | |
B | vinduet, som til frihed bringer, | bi+ 8 -vv-v-v-v & bi+ 8 -v-vv-v-v & bi- 10 --v-v-v-v | |
B | dratter han med brudte vinger, | ||
A | bums, ifra sin stængte bane. | ||
19
Tilbake til innholdsliste
Bergmanden.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a a B B | ||
Metrisk formel: | bi 7 7 8 8 |
a | Bergvæg, brist med drøn og brag | ||
a | for mit tunge hammerslag! | ||
B | Nedad må jeg vejen bryde, | ||
B | til jeg hører malmen lyde. | ||
a | 5 | Dybt i fjeldets øde nat | |
a | vinker mig den rige skat, – | ||
B | diamant og ædelstene | ||
B | mellem guldets røde grene. | ||
a | Og i dybet er der fred, – | ||
a | 10 | fred og ørk fra evighed; – | |
B | bryd mig vejen, tunge hammer, | ||
B | til det dulgtes hjertekammer! | ||
a | Engang sad som gut jeg glad | ||
a | under himlens stjernerad, | ||
B | 15 | trådte vårens blomsterveje, | |
B | havde barnefred i eje. | ||
a | Men jeg glemte dagens pragt | ||
a | i den midnatsmørke schakt, | ||
B | glemte liens sus og sange | ||
B | 20 | i min grubes tempelgange. | |
a | Dengang først jeg steg herind, | ||
a | tænkte jeg med skyldfrit sind: | ||
B | dybets ånder skal mig råde | ||
B | livets endeløse gåde. – | ||
a | 25 | End har ingen ånd mig lært, | |
a | hvad mig tykkedes så sært; | ||
B | end er ingen stråle runden, | ||
B | som kan lyse op fra grunden. | ||
a | Har jeg fejlet? Fører ej | ||
a | 30 | frem til klarhed denne vej? | |
B | Lyset blinder jo mit øje, | ||
B | hvis jeg søger i det høje. | ||
a | Nej, i dybet må jeg ned; | ||
a | der er fred fra evighed. | ||
B | 35 | Bryd mig vejen, tunge hammer, | |
B | til det dulgtes hjertekammer! – | ||
a | Hammerslag på hammerslag | ||
a | indtil livets sidste dag. | ||
B | Ingen morgenstråle skinner; | ||
B | 40 | ingen håbets sol oprinder. | |
22
Tilbake til innholdsliste
Min unge vin.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a B a a B | ||
Metrisk formel: | bi 8 7 8 8 7 |
a | Du kaldte dig min unge vin, | ||
B | mig karret løvomkranset. | ||
a | Du dufted sød, du perled fin, | ||
a | du gæred hed, og du var min; – | ||
B | 5 | da blev processen standset. | |
a | Min vin blev stjålen af en fløs; | ||
B | men karret bærmen aver. | ||
a | Jeg skal ej knalde dig af døs; | ||
a | jeg exploderer ej, min tøs, – | ||
B | 10 | jeg falder blot i staver. | |
23
Tilbake til innholdsliste
Lysræd.
Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (A b)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (7 6)2 |
A | Den tid jeg gik i skolen | v-v-v-v | |
b | var mod nok i mit sind, – | v-v-v- | |
A | at sige, så længe til solen | v-vv-vv-v | |
b | gik under bag bergets tind. | v-vv-v- | |
A | 5 | Men lagde sig nattens skygge | v-vv-v-v |
b | udover ås og myr, | v-v-v- & -vv-v- | |
A | da skræmte mig spøgelser stygge | v-vv-vv-v | |
b | fra sagn og fra eventyr. | v-vv-v- | |
A | Og bare jeg lukked øjet, | v-vv-v-v | |
b | 10 | jeg drømte så meget og mangt, – | v-vv-vv- |
A | og alt mit mod var fløjet – | v-v-v-v | |
b | Gud vide må hvor langt. | v-v-v- | |
A | Nu er der en forandring | v-v-v-v | |
b | med alting i mit sind; | v-v-v- | |
A | 15 | nu går mit mod på vandring | v-v-v-v |
b | ved morgensolens skin. | v-v-v- | |
A | Nu er det dagens trolde, | v-v-v-v | |
b | nu er det livets larm, | v-v-v- | |
A | som drysser alle de kolde | v-v-vv-v | |
b | 20 | rædsler i min barm. | -v-v- |
A | Jeg gemmer mig under fligen | v-vv-v-v | |
b | af mørkets skræmsels-slør; | v-v-v- | |
A | da ruster sig al min higen | v-vv-v-v | |
b | så ørnedjerv som før. | v-v-v- | |
A | 25 | Da trodser jeg hav og flammer; | v-vv-v-v |
b | jeg sejler som falk i sky, | v-vv-v- | |
A | jeg glemmer angst og jammer – | v-v-v-v | |
b | til næste morgengry. | v-v-v- | |
A | Men fattes mig nattens foerværk, | v-vv-v-v | |
b | 30 | jeg véd ej mit arme råd; – | v-vv-v- |
A | ja, øver jeg engang et storværk, | v-vv-vv-v | |
b | så blir det en mørkets dåd. | v-vv-v- | |
25
Tilbake til innholdsliste
Digterens vise.
(Af «Kærlighedens
komedie»
.)
Versetype: | strofisk strofegruppe anakreontisk troké | ||
Rimskjema: | (A b)2 (C d)2 | ||
Metrisk formel: | bi (8 7)2 (8 7)2 |
A | Solglad dag i hegnet have | ||
b | skabtes dig til lyst og leg; | ||
A | tænk ej på, at høstens gave | ||
b | tidt-nok vårens løfter sveg. | ||
C | 5 | Æbleblomsten, hvid og vakker, | |
d | breder over dig sit tjeld, – | ||
C | lad den så langs alle bakker | ||
d | drysses vejrslåt næste kveld. | ||
A | Hvad vil du om frugten spørge | ||
b | 10 | midt i træets blomstertid? | |
A | Hvorfor sukke, hvorfor sørge, | ||
b | sløvet under slæb og slid? | ||
C | Hvorfor lade fugleskræmmen | ||
d | klappre dag og nat på stang? | ||
C | 15 | Glade broder, fuglestemmen | |
d | ejer dog en bedre klang! | ||
A | Hvorfor vil du spurven jage | ||
b | fra din rige blomstergren? | ||
A | Lad den før som sangløn tage | ||
b | 20 | din forhåbning en for en. | |
C | Tro mig, du ved byttet vinder, | ||
d | tusker sang mod sildig frugt; | ||
C | husk moralen «tiden rinder»; | ||
d | snart din frilufts-lund er lukt. | ||
A | 25 | Jeg vil leve, jeg vil synge, | |
b | til den dør, den sidste hæk; – | ||
A | fej da trøstig alt i dynge, | ||
b | kast så hele stasen væk! | ||
C | Grinden op; lad får og kviger | ||
d | 30 | gramse grådigt, hver som bedst; | |
C | jeg brød blomsten; lidt det siger, | ||
d | hvem der tar den døde rest. | ||
27
Tilbake til innholdsliste
Kløften.
Versetype: | strofisk strofegruppe Byronvers | ||
Rimskjema: | a a | ||
Metrisk formel: | bi 8 8 |
a | Tungt trak det op; en regnsky brast, | ||
a | og kløften blev en elv i hast. | ||
a | Og alt som uvejrs-flommen steg, | ||
a | den bobled, bruste, sang og skreg. | ||
a | 5 | Det trak forbi; det lufted væk, | |
a | og elven skrumped ind til bæk. | ||
a | Der hvisled dråbers regnbu-støv; | ||
a | der rasled perler over løv. | ||
a | En vakker hundedag – som før | ||
a | 10 | lå kløftens grusbund ganske tør. | |
a | Men klangen blev: der hvisled støv, | ||
a | der knirked kvas, der rasled løv. | ||
a | Det minded fjernt om kildevæld. | ||
a | Jeg selv har sværmet der en kveld. | ||
28
Tilbake til innholdsliste
Højfjeldsliv.
Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)2 c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi (8 6)2 8 6 8 8 6 |
a | I dalen er der sommernat | ||
b | med lange skyggers slør; | ||
a | i højden går om bergvæg brat | ||
b | en sjø for kveldens bør: | ||
c | 5 | der vælter skyens bølger grå, | |
d | og intet syn når op | ||
c | til jøklen, som i dagen lå | ||
c | og vidt udover bygden så, | ||
d | med solguld om sin top. | ||
a | 10 | Men over tågebølgers brand, | |
b | i glans af guld og rav, | ||
a | der højner sig et fredlyst land, | ||
b | lig øflok spredt i hav. | ||
c | Den store fjeldfugl sejler slig | ||
d | 15 | som skibet videst ud, | |
c | men tinders rad bag jøkelflig | ||
c | står, hærklædt troldefylking lig, | ||
d | og truer vest mod Gud. | ||
a | Dog se, derborte sel og kvé | ||
b | 20 | i slør af fonnens bræm! | |
a | Der blåner fjeld, der glittrer sne | ||
b | omkring det stille hjem. | ||
c | Det er en verden for sig selv, | ||
d | og folket er som den, – | ||
c | 25 | fra bygden skilt ved urd og elv, | |
c | det har et større himmelhvælv, | ||
d | og bedre sol til ven. | ||
a | Se sæterjenten lydløs stå | ||
b | i glød og skygger svøbt. | ||
a | 30 | Den alvors-alf, hun stirrer på, | |
b | har intet ordlag døbt. | ||
c | Hun véd ej selv hvor langt han vil, | ||
d | så lidt hun véd hans navn; | ||
c | men under lur og bjældespil | ||
c | 35 | det bærer bort i solfalds ild; – | |
d | mon tro, der findes havn? – | ||
a | Det er så kort, dit højlands-liv | ||
b | på sætervold ved bræ; | ||
a | snart foldes snevejrs-kåben stiv | ||
b | 40 | udover sel og kvé. | |
c | Da sidder du ved ovnens kul | ||
d | i vintrens vante færd; – | ||
c | men spind du trøstig hamp og uld: | ||
c | et syn på højfjelds-kveldens guld | ||
d | 45 | er vel sin vinter værd. | |
31
Tilbake til innholdsliste
På sangertog.
Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (A b)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (7 6)2 |
A | Frem gennem holmernes række, | -vv-vv-v | |
b | den hellige skinnende dag, | v-vv-vv- | |
A | damper vor stolte snekke, | -vv-v-v | |
b | pyntet med hundrede flag. | -vv-vv- | |
A | 5 | Ungdommens sang inden borde, | -vv-vv-v |
b | jubel fra bryst og mund, | -vv-v- | |
A | vælter sig vidt over fjorde, | -vv-vv-v | |
b | fylder de trange sund. | -vv-v- | |
A | Fremmest i stavnen klinger | -vv-v-v | |
b | 10 | hornets og tubaens slag. | -vv-vv- |
A | Kirkeklokkerne ringer; – | -v-vv-v | |
b | dem hører ej Strilen idag. | v-vv-vv- | |
A | Han hører ej klokker kime, | v-vv-v-v | |
b | han glemmer sin salmebog, | v-vv-v- | |
A | 15 | han glemmer højmessens time | v-v-vv-v |
b | for sangernes søndags-tog. | v-vv-v- | |
A | Men, tro mig, som der han sidder | v-vv-v-v & v-v-vv-v | |
b | og undres og stirrer ud | v-vv-v- | |
A | over de tonende vidder, – | -vv-vv-v | |
b | 20 | han er ikke langt fra Gud. | v-vv-v- & vv-v-v- |
A | Han skønner ej togets tanke, | v-vv-v-v | |
b | véd ej, hvad slig færd har voldt, – | v-vv-v- & vv-v-v- | |
A | men kender nok blodet banke | v-vv-v-v | |
b | i veksling, snart varmt, snart koldt. | v-vv-v- | |
A | 25 | Han letter sig fra sin tue | v-vv-v-v |
b | derborte på næssets knat; | v-vv-v- | |
A | og sangeren svinger sin hue, | v-vv-vv-v | |
b | og Strilen tar til sin hat. | v-vv-v- & v-v-vv- | |
A | Gennem leden, skaldet og nøgen, | vv-v-vv-v | |
b | 30 | vi stryger på rullinger blå; | v-vv-vv- |
A | han sidder og ser efter røgen | v-vv-vv-v | |
b | så langt, som øjet kan nå. | v-v-vv- | |
A | Vi flyver med flagrende faner, | v-vv-vv-v | |
b | vi synger os fuglefri; | v-vv-v- | |
A | 35 | han sidder igen og aner: | v-vv-v-v |
b | nu strøg noget stort forbi. | v-vv-v- | |
A | Vi stævner til strålende fester | v-vv-vv-v | |
b | med blomster og lampe-skær; | v-vv-v- | |
A | han kender ej andre gæster, | v-vv-v-v | |
b | 40 | end alvorets tause hær. | v-vv-v- |
A | Og dog, lad det aldrig dig nage, | v-vv-vv-v & vv-v-vv-v | |
b | du hindred hans kirkegang; | v-vv-v- | |
A | visst tog han fra mødet tilbage | v-vv-vv-v & vv-v-vv-v | |
b | en afglans af lys og sang. – | v-vv-v- | |
A | 45 | Se, slig skal vi brødre, vi unge, | v-vv-vv-v & vv-v-vv-v |
b | på livsfærden, festlig og rig, | v-vv-vv- | |
A | vidne med vækkende tunge | -vv-vv-v | |
b | langs landet i bugt og vik. | v-vv-v- | |
A | Der er ej så taus en hule, | v-vv-v-v & vv-v-v-v | |
b | 50 | lidt genlyd ejer den jo. | v-v-vv- |
A | Vi er som de sjungende fugle | v-vv-vv-v & vv-v-vv-v | |
b | med frøkorn i næb og klo. | v-vv-v- | |
A | Hvorhelst end vingerne stryger, | v-v-vv-v | |
b | langs fjeldryg, som lavt over fjord, | v-vv-vv- | |
A | 55 | et frøkorn fra flokken fyger | v-vv-v-v |
b | til trivsel i længtende jord. | v-vv-vv- | |
Henrik Ibsen: Digte.
3
34
Tilbake til innholdsliste
En svane.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A B B A) | (A B A B) | (Aa B Aa B) | ||
Metrisk formel: | bi+ 5 |
A | Min hvide svane, | v-v-v | |
B | du stumme, du stille; | v-vv-v | |
B | hverken slag eller trille | vv-vv-v | |
A | lod sangrøst ane. | v-v-v | |
Aa | 5 | Angst beskyttende | -v-vv |
B | alfen, som sover, – | -vv-v | |
Aa | altid lyttende, | -v-vv | |
B | gled du henover. | -vv-v | |
A | Men sidste mødet, | v-v-v | |
B | 10 | da eder og øjne | v-vv-v |
B | var lønlige løgne, – | v-vv-v | |
A | ja da, da lød det! | v-v-v | |
A | I toners føden | v-v-v | |
B | du slutted din bane. | v-vv-v | |
A | 15 | Du sang i døden; – | v-v-v |
B | du var dog en svane! | v-vv-v | |
35
Tilbake til innholdsliste
Priset være kvinden!
(Ved en sangerfest.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a a b b c c | ||
Metrisk formel: | bi+ reg 10 8 6 6 10 10 v-vv-vv-vv-v-/-vv-vv-vv-/v-v-v-/v-v-v-/-v-v-vv-vv-/-v-v-vv-vv- |
a | Med sommer i sind foer vi frem gennem sund og fjord; | ||
a | livsmodet svulmed i bølgende kor. | ||
b | I løvspring under led, | ||
b | i fuglesangen med, | ||
c | 5 | fandt vi samme higende drift, som i os, – | |
c | længsel imod lyset med jubel og trods! | ||
a | Ja, sangerens sind er som birken i solvarm vår; | ||
a | gærende saft gennem årerne går; | ||
b | der modnes den tilsidst | ||
b | 10 | som løvkrans over kvist; | |
c | se, da er hans fylde i kvad sprungen ud: | ||
c | længsel imod lyset er livsgådens bud. | ||
a | Men hist i det lokkende lysland er kvindens hjem; | ||
a | kvad-frøets spirer fra hende gik frem. | ||
b | 15 | Til hende de på ny | |
b | som voksne kvad skal fly. | ||
c | Priset være kvinden, hvor sangbølgen går; | ||
c | hun er fagrest dag-glans i sangerens vår! | ||
37
Tilbake til innholdsliste
4de Juli 1859.
(Kong Oskars fødselsdag.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (a B)2 c c D D | ||
Metrisk formel: | bi (7 8)2 7 7 8 8 |
a | Unge Norge, sænk dit flag, | ||
B | lad det foldes tungt om stangen; | ||
a | der er sorg i glædens lag, | ||
B | gråvejrs-tyngsel over sangen. | ||
c | 5 | Sommersol i li og lund | |
c | bær ej smil til folkemund: | ||
D | helbud over landet rider, | ||
D | melder at kong Oskar lider. | ||
a | Ja, han lider langt herfra, | ||
B | 10 | har ej syn for sol og sommer. | |
a | Unge Norge, ræk ham da | ||
B | folkehjertets fagre blommer! | ||
c | Luft fra livets friske væld | ||
c | tør ham lindre for en kveld. | ||
D | 15 | Sæt dig stille ved hans leje, | |
D | skænk ham, hvad du har i eje! | ||
a | Han for dig har stridt og tænkt, | ||
B | from og folkekær i lande. | ||
a | Nu har fulest sot sig sænkt | ||
B | 20 | som et slør om kongens pande; – | |
c | gæst ham nu med vuggesang, | ||
c | tag ham som dit barn i fang, | ||
D | lad mod drømmens strand ham stævne, – | ||
D | fager drøm har lægdoms-evne. | ||
a | 25 | Kongen lider. Højt og hult | |
B | går hans bryst som sjø for stormen; | ||
a | kongens bryst, så rigt og fuldt, | ||
B | er nu hjem for helsots-ormen. | ||
c | Unge Norge, hvert dens hugg | ||
c | 30 | svale du med sangens dugg; – | |
D | folkets kvad for kongens helse | ||
D | lindring har, om end ej frelse. | ||
a | Sænk dig, konge, sødt i blund; | ||
B | folket om dit leje sidder; | ||
a | 35 | gæst i drømme Norges lund, | |
B | furumo og fjeldets vidder. | ||
c | Langs med led i hver en bugt | ||
c | er der søndagsligt og smukt; | ||
D | kvæg dig, konge; – fromt og stille | ||
D | 40 | fejres folkesorgens gilde. | |
a | Did i drøm, hvor elvesus, | ||
B | under urd og højfjelds-rygge, | ||
a | dugger bondens bjelkehus, | ||
B | mellem liens løv i skygge! | ||
c | 45 | Gubben med det hvide skæg | |
c | står på hellen udfor væg, | ||
D | standser mænd, som opad rider, | ||
D | spør om kongen endnu lider. | ||
a | Styr din flugt udover vik. | ||
B | 50 | Ser du guttens leg i haven? | |
a | Se, hvor han den røde flig | ||
B | fæster højt på gærdestaven. | ||
c | Han har hørt af far en dag: | ||
c | flaget er kong Oskars flag; – | ||
D | 55 | derfor han fra lysthus-taget | |
D | leger konge, – frigør flaget. | ||
a | Svanevinget under sejl | ||
B | kløver briggen bølgetoppe. | ||
a | Konge, læs dit navn i spejl; | ||
B | 60 | konge, hils, – dit flag er oppe! | |
c | Skuden træder, let og kæk, | ||
c | havfru-dans med krænget dæk; – | ||
D | Norges sejler evigt bære | ||
D | Norges flag til Oskars ære! | ||
a | 65 | Ak, min konge, – stakket drøm | |
B | folkets vuggesang dig skænker; | ||
a | ormens helbid, smertens strøm, | ||
B | magtløs dig til lejet lænker. | ||
c | Men så tidt en lindring sval | ||
c | 70 | vifter over al din kval, – | |
D | tag det for en bøn, som svinger | ||
D | sig mod Gud fra folkets bringer! | ||
41
Tilbake til innholdsliste
Skolehuset.
(Ved indvielsen.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | ((a B)2 (c D)2) | ((x A)2 (b C)2) | ||
Metrisk formel: | (bi+ reg (8 7)2 (v-v-vv-v-/v-v-vv-v)2), (bi (8 7)2) |
x | Mens lien gulner og skogens flor | ||
A | for løvfalds-stakken må vige, | ||
x | her vier ind vi en urtegård | ||
A | for åndens evige rige. | ||
b | 5 | Den ligger højt på klippegrund, | |
C | den står med mure trygge; – | ||
b | Gud signe mildt fra denne stund | ||
C | det værk, vi her fik bygge! | ||
a | Vi fjeldets sønner, vi véd så vel, | ||
B | 10 | at urt kan artes på hejen, | |
a | at tallens top, der den gror på fjeld, | ||
B | mod himlen kækt finder vejen; – | ||
c | vi véd , at strå bag bergets urd | ||
D | kan aksets kronguld bære; | ||
c | 15 | så trives og bag skolens mur | |
D | den grøderige lære! | ||
a | Thi Gud vil sende sit godvejr ned | ||
B | til urtegården herinde, | ||
a | så tankens spirer, så åndens sæd | ||
B | 20 | sig frem til modning kan vinde; | |
c | han skænke frimarks luftning mild, | ||
D | og lys fra livets vidder; | ||
c | thi friluft trænger tanken til, | ||
D | som våren fuglekvidder. – | ||
x | 25 | Så vær da viet til sjælerøgt, | |
A | du åndens fredlyste have! | ||
x | Det frø, her lægges, det spire trygt | ||
A | udover slægternes grave! | ||
b | Skil aldrig livets vårnatur | ||
C | 30 | fra lære-hjemmets tanke, – | |
b | og hvælv dit tag og højn din mur | ||
C | som værn, men ej som skranke! | ||
43
Tilbake til innholdsliste
Folkesorg.
Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)2 c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi (8 6)2 8 6 8 8 6 |
a | Nu bær de tusend klokker bud | ||
b | vidt over fjord og fjeld; | ||
a | to frændefolk i sorgeskrud | ||
b | tar med sin drot farvel. | ||
c | 5 | I hjemlig krog, på alfart torg, | |
d | er tanken én idag, – | ||
c | fra bjelkehus og kongeborg | ||
c | en æt i gråd, to folk i sorg | ||
d | om Oskars sarkofag. | ||
a | 10 | Tilsammen længst har folk og drot | |
b | i smertens nætter lidt. | ||
a | Nu er det stilt på kongens slot; | ||
b | thi ud har kongen stridt. | ||
c | Snart gravkapellets port blir lukt; | ||
d | 15 | der blunder han i fred; – | |
c | men udenfor skal blomstre smukt | ||
c | en sæd igennem tiders flugt, – | ||
d | den skær ej døden ned. | ||
a | Hans ben i kirken hviler sødt, | ||
b | 20 | hans ånd mod højden foer. | |
a | For visst han far og søn har mødt | ||
b | i kårne sjæles kor. | ||
c | Som sagnets helt til himmelport | ||
d | i faldnes følge kom, | ||
c | 25 | så foer kong Oskar sejrrig bort; | |
c | han gik med vidners følge stort | ||
d | ind til sin herres dom. | ||
a | Men følget var ej valens høst, | ||
b | sværdbidte mænd på rad; | ||
a | 30 | hans sag er talt med bedre røst | |
b | i folkets takke-kvad. | ||
c | Fra Oskars milde kongespor | ||
d | slog alfers fylking ud; | ||
c | de gik at vidne der han foer, – | ||
c | 35 | og derfor var hans hird så stor, | |
d | da ind han tren for Gud. – | ||
a | Så hvil dig, drot, hos Herren ud, – | ||
b | her er din gerning endt; | ||
a | dit virke står i sommerskrud, | ||
b | 40 | som fagrest monument. | |
c | Den sorgens sky, som har sig bredt | ||
d | om land, vil spredes ad, – | ||
c | men Oskars kamp for sandt og ret | ||
c | skal bo hos folk og konge-æt | ||
d | 45 | i Nordens minders rad. | |
46
Tilbake til innholdsliste
Til thingmændene.
(17de Maj 1860.)
Versetype: | strofisk strofegruppe Gubben Noach variant | ||
Rimskjema: | A A b C C D D b | ||
Metrisk formel: | bi 4 4 5 6 6 4 4 5 |
A | Thingmænd, mindes | ||
A | I, hvad findes | ||
b | gemt fra sagnets nat? | ||
C | Eller mon I glemte | ||
C | 5 | Egils tog til Jæmte- | |
D | jarlen gæve | ||
D | for at kræve | ||
b | norske kongens skat? | ||
A | Egils følge | ||
A | 10 | ræd sig dølge | |
b | gad, der gubben foer. | ||
C | En for en ham svigter; | ||
C | Jæmten står og sigter | ||
D | skjult i lien; – | ||
D | 15 | rødt på stien | |
b | blodets roser gror. | ||
A | Da går brede | ||
A | drag af vrede | ||
b | over gubbens bryn; | ||
C | 20 | rundt sig fiender flokked; | |
C | skjoldeløs han lokket | ||
D | står i fælde. | ||
D | Saga melde | ||
b | monne da et syn: | ||
A | 25 | Bergets helle, | |
A | brudt i vælde, | ||
b | surred han med bast, | ||
C | bandt den frempå bringen, | ||
C | skred, skønt fulgt af ingen, | ||
D | 30 | bent mod målet; – | |
D | Jæmte-stålet, | ||
b | Jæmtens hærmod brast. | ||
A | Jarlen fandt han, | ||
A | skatten vandt han, | ||
b | 35 | sad i Jæmtens hal. | |
C | Vennesælt lød ordet; | ||
C | mjøden gik om bordet, | ||
D | slut var striden; – | ||
D | aldrig siden | ||
b | 40 | ønsktes Egils fald. – | |
A | Frihedsbårne, | ||
A | folkekårne | ||
b | mænd fra dal og strand, – | ||
C | Egils hverv er eders; | ||
C | 45 | thi skal og hans hæders- | |
D | klædte minde | ||
D | sagabinde | ||
b | hver, der står som han! | ||
49
Tilbake til innholdsliste
Hilsen til Svenskerne.
(I Trondhjem, ved storthingets fest for den svenske kronings-deputation.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 C d d C | ||
Metrisk formel: | bi (10 5)2 10 5 9 10 |
A | Templet så I med de brustne buer | ||
b | i det høje kor; | ||
A | endnu, grå som gubben, vidt det skuer, | ||
b | mæler mindets ord: | ||
C | 5 | engang kvad derinde Svenskens sanger | |
d | kækt om sejr og blod; | ||
d | og ved Olafs-skrinets alterfod | ||
C | bandt den djærve svenske mand sin ganger. | ||
A | Landet så I med de trange dale, | ||
b | 10 | I så bræen hvid; | |
A | også den kan med om mindet tale | ||
b | fra vor ufreds-tid: | ||
C | templets sprængte mur kan pragt ej dække, | ||
d | knust er Olafs skrin; | ||
d | 15 | men deroppe, under viddens lin, | |
C | sover stilt en hær i rad og række. | ||
A | Svenske broder! Over grænse-fjelde | ||
b | banet vej nu går. | ||
A | Templet har et yngre sagn at melde: | ||
b | 20 | sagnet fra iår. | |
C | Her, hvor hedest had i hærtid brændte, | ||
d | samles frænder nu; | ||
d | mindehallen for en fortids gru | ||
C | står, som løftets hal, med sejr ivente. | ||
A | 25 | Ja, skønt Olafs-kirkens skat gik under, | |
b | lever folket end; | ||
A | og om Svenskens mænd på vidden blunder, – | ||
b | han har fler igen. | ||
C | Signet være da hans hæders-fane | ||
d | 30 | og vort unge flag; – | |
d | fælles vaje de for Nordens sag | ||
C | under fælles drot på fælles bane! | ||
51
Tilbake til innholdsliste
Til de genlevende.
Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | A A | ||
Metrisk formel: | bi 8 8 |
A | Nu er pris i mængdens munde; – | ||
A | først dog måtte kæmpen blunde. | ||
A | Han et lys i landet tændte; | ||
A | I med det hans pande brændte. | ||
A | 5 | Han et sværd jer svinge lærte; | |
A | I det prøved mod hans hjerte. | ||
A | Hvast han stred mod døgnets trolde; | ||
A | I ham klemte mellem skjolde. | ||
A | Men en glansfuld vindings stjerne | ||
A | 10 | tog I efter ham at værne. – | |
A | Slør den ej, hvis tornekronet | ||
A | høvding sove skal forsonet! | ||
4*
52
Tilbake til innholdsliste
Til professor
Schweigård
.
(Studenternes sang ved hans jubilæum.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 C d d C | ||
Metrisk formel: | bi (10 5)2 10 5 9 10 |
A | Lig et nybyg i de tykke skoge | ||
b | lå vort fædreland. | ||
A | Gagnløst grov sig bondens gamle ploge | ||
b | gennem moens sand. | ||
C | 5 | Det, som trængtes mest, var sol derinde, | |
d | det var dagens bad; – | ||
d | frem da gik, med bilens blanke blad, | ||
C | gæve rydningsmænd i signet minde. | ||
A | Da kom liv iblandt de trøskne stammer, | ||
b | 10 | på den golde mo; | |
A | der, hvor tyriroden sprat i flammer, | ||
b | kunde kornet gro; – | ||
C | og da rydningsværket først var øvet, | ||
d | rejstes grænd ved grænd, | ||
d | 15 | vokste op en slægt af stærke mænd, – | |
C | enkelt sanger kvad vel og blandt løvet. | ||
A | Gæve rydningsmand i åndens rige! | ||
b | Du er en af dem, | ||
A | for hvis dagværk mørket måtte vige | ||
b | 20 | i vort fædrehjem. | |
C | Solgud sænktes mellem vindfalds-graner | ||
d | ved din biles blad; – | ||
d | derfor hilses du ikveld med kvad, | ||
C | som et taksomt sind fra hjertet maner. | ||
A | 25 | For hvad spredt i livet var dit virke, | |
b | gør dig Saga skel; | ||
A | vi, som sønner kun af tankens kirke, | ||
b | hylder dig ikveld. | ||
C | Længe glimte dine klare syner | ||
d | 30 | over vidden ud; – | |
d | sagnet siger, sædens unge skud | ||
C | trives fagrest, når i vest det lyner. | ||
54
Tilbake til innholdsliste
Vuggevise.
(Af «
Kongs-emnerne».
)
Versetype: | strofisk strofegruppe halvert Hildebrandstrofe | ||
Rimskjema: | (X a)2 | ||
Metrisk formel: | bi (7 6)2 |
X | Nu løftes laft og lofte | ||
a | til stjernehvælven blå; | ||
X | nu flyver lille Håkon | ||
a | med drømmevinger på. | ||
X | 5 | Der er en stige stillet | |
a | fra jord til himlen op; | ||
X | nu stiger lille Håkon | ||
a | med englene til top . | ||
X | Guds engle små, de våger | ||
a | 10 | for vuggebarnets fred; | |
X | Gud sign’ dig, lille Håkon, | ||
a | din moder våger med. | ||
55
Tilbake til innholdsliste
Borte!
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A B)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ reg (5 5)2 v-v-v/v-vv-v/v-v-v/v-v-v |
A | De sidste gæster | ||
B | vi fulgte til grinden; | ||
A | farvellets rester | ||
B | tog nattevinden. | ||
A | 5 | I tifold øde | |
B | lå haven og huset, | ||
A | hvor toner søde | ||
B | mig nys berused. | ||
A | Det var en fest kun, | ||
B | 10 | før natten den sorte; | |
A | hun var en gæst kun, – | ||
B | og nu er hun borte. | v-vv-v | |
56
Tilbake til innholdsliste
Stormsvalen.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A A) | (Aa Aa) | ||
Metrisk formel: | bi+ 9 9 |
A | Stormsvalen ruger, hvor landet glipper; – | -vv-vv-v-v | |
A | jeg har hørt det selv af en gammel skipper. | vv-v-vv-v-v | |
Aa | I skumkammens fråde vingerne dynker hun; | v-vv-v-vv-vv | |
Aa | rullingen træder hun; aldrig synker hun. | -vv-vv-v-vv | |
A | 5 | Med havet hun daler; med havet hun stiger; | v-vv-vv-vv-v |
A | i havblik hun tier; mod storm hun skriger. | v-vv-vv-v-v | |
A | Det er en færd mellem flyven og svømmen, | v-v-vv-vv-v & -vv-vv-vv-v | |
A | som midt mellem himmel og afgrund drømmen. | v-vv-vv-v-v | |
Aa | For tung for luften, for let for bølgerne –; | v-v-vv-v-vv | |
Aa | 10 | digterfugl, digterfugl, – der har vi følgerne! | -vv-vv-vv-vv |
A | Ja, og hvad værst er, – i lærdes øjne | -vv-vv-v-v & v-v-vv-v-v | |
A | gælder det meste for skipperløgne. | -vv-vv-v-v | |
57
Tilbake til innholdsliste
Agnes.
(Af «Brand».)
Versetype: | strofisk strofegruppe folkevisevers | ||
Rimskjema: | (x A)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (8 7)2 |
x | Agnes, min dejlige sommerfugl, | -vv-vv-v- | |
A | dig vil jeg legende fange! | -vv-vv-v & v-v-vv-v | |
x | Jeg fletter et garn med masker små, | v-vv-v-v- | |
A | og maskerne er mine sange! | v-vv-vv-v | |
x | 5 | «Er jeg en sommerfugl, liden og skær, | -vv-vv-vv- & v-v-vv-vv- |
A | så lad mig af lyngtoppen drikke; | v-vv-vv-v | |
x | og er du en gut, som lyster en leg, | v-vv-v-vv- & vv-v-v-vv- | |
A | så jag mig, men fang mig ikke!» | v-vv-v-v | |
x | Agnes, min dejlige sommerfugl, | -vv-vv-v- | |
A | 10 | nu har jeg maskerne flettet; | -vv-vv-v & v-v-vv-v |
x | dig hjælper visst aldrig din flagrende flugt, – | v-vv-vv-vv- | |
A | snart sidder du fangen i nettet! | v-vv-vv-v | |
x | «Er jeg en sommerfugl, ung og blank, | -vv-vv-v- & v-v-vv-v- | |
A | jeg lystig i legen mig svinger; | v-vv-vv-v | |
x | 15 | men fanger du mig under nettets spind, | v-vv-vv-v- |
A | så rør ikke ved mine vinger!» | v-vv-vv-v | |
x | Nej, jeg skal løfte dig varligt på hånd | -vv-vv-vv- & v-v-vv-vv- | |
A | og lukke dig ind i mit hjerte; | v-vv-vv-v | |
x | der kan du lege dit hele liv | -vv-vv-v- & v-v-vv-v- | |
A | 20 | den gladeste leg, du lærte! | v-vv-v-v |
59
Tilbake til innholdsliste
Stambogsrim.
Versetype: | strofisk strofe | ||
Rimskjema: | a B a a a B | ||
Metrisk formel: | bi 8 7 8 8 8 7 |
a | Jeg kaldte dig mit lykkebud; | ||
B | jeg kaldte dig min stjerne. | ||
a | Du blev da også, sandt for Gud, | ||
a | et lykkebud, der gik – gik ud; – | ||
a | 5 | en stjerne –, ja, et stjerneskud, | |
B | der slukned i det fjerne. | ||
60
Tilbake til innholdsliste
Mindets magt.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | A A | ||
Metrisk formel: | bi+ 9 9 |
A | Hør, véd De hvordan en dyretæmmer | v-v-vv-v-v | |
A | får lært sin bjørn, hvad den aldrig glemmer? | v-v-vv-v-v | |
A | I en bryggerkedel han binder dyret; – | vv-v-vv-v-v | |
A | så blir der tæt under kedlen fyret. | v-v-vv-v-v & -vv-vv-v-v | |
A | 5 | Imidlertid han på positivet | v-v-vv-v-v |
A | spiller for bamsen: «Fryd dig ved livet!» | -vv-v-vv-v | |
A | Af smerte knapt kan den lodne sanse; | v-v-vv-v-v | |
A | han kan ikke stå, og så må han danse. | v-vv-vv-v-v & v-vv-v-vv-v & vv-v-vv-v-v & vv-v-v-vv-v | |
A | Og spilles siden den melodi ham, – | v-v-vv-v-v | |
A | 10 | fluks farer en dansende djævel i ham. – | v-vv-vv-v-v |
A | Jeg selv sad engang i kedlen nede, | v-v-vv-v-v & v-vv-v-v-v & vv-v-v-v-v | |
A | under fuld musik og forsvarlig hede. | vv-v-vv-v-v | |
A | Og dengang brændte jeg mer end skindet; | v-v-vv-v-v | |
A | og det går aldrig mig ud af mindet. | v-v-vv-v-v & -vv-vv-v-v | |
A | 15 | Og hvergang genklang fra den tid lyder, | v-v-vv-v-v |
A | det er som jeg bandtes i gloende gryder. | v-vv-vv-vv-v & vv-v-vv-vv-v | |
A | Det kendes som stik under neglerødder; – | v-vv-vv-v-v | |
A | da må jeg danse på versefødder. | v-v-vv-v-v & -vv-vv-v-v | |
62
Tilbake til innholdsliste
Kristiania, 1859.
Abent
brev.
(Til digteren H. Ø. Blom.)
Kristiania, 1859.
Versetype: | strofisk strofegruppe ottave rima | ||
Rimskjema: | (r|R|Rr), (c c)|(C C)|(Cc Cc) | ||
Metrisk formel: | bi 10|11 |
A | Da det til agters gik for Nordens guder, | ||
b | da Balder fældet var og Odin sad | ||
A | som sløvet bedstefar på Lidskjalfs puder | ||
b | iblandt de blundende einherjers rad, – | ||
b | 5 | mens selve Tor lar stå det fyldte fad, | |
A | og Brage døsig over harpen luder, – | ||
c | da spåde Vala: «Snart står verden tom!» | ||
c | Nu rejser Wiehe; – nu spår H. Ø. Blom. | ||
A | Du er den Vala, som profetisk lyner, | ||
b | 10 | imens for folket du poetisk spår; | |
A | du melder metrisk om de sikre «syner», | ||
b | som foran råheds-sildestimen går; | ||
b | af svartalf-flokken, som ved grænsen står. | ||
A | du skimter alt et glimt af horn og tryner; – | ||
Cc | 15 | men hvad du så, på vingehesten flyvende, | v-v-v-v-v-vv |
Cc | blev trykt i «Morgenbladet» for den 7de. | v-v-v-v-v-vv | |
a | Du ræddes for et ragnarok, som alt | ||
Bb | står med «barbaries» for døren truende. | v-v-v-v-v-vv | |
Bb | For så vidt klæber tankehalen luende | v-v-v-v-v-vv | |
a | 20 | til digtkometens korpus, tyndt og skralt; | |
Bb | men, tro mig, alle muser finder gruende | v-v-v-v-v-vv | |
a | dit billed-figenblad for spædt og smalt. | ||
C | Hold derfor op, som skald, vor kunst at kværke; – | ||
C | gør prosa; – verset kommer dig på tverke. | ||
a | 25 | Husk, af din gerning kendes skal din tro; | |
B | lad derfor ej på glat-is ud dig narre. | ||
a | Du tror dig selv en smagens ridder jo, – | ||
B | og dog du vil vor gamle moder «parre» | ||
B | med en af kobbelet for Thespis karre, – | ||
a | 30 | ja, Gud forlade dig, med begge to! | |
C | Den køter-tanke er i kernen rådden; – | ||
C | den tanke-køter er på vers for lodden! | ||
A | Du digter om et rollefags doublering, | ||
b | men folket kræver krigssang for sin kamp; | ||
A | 35 | du fantaserer over «remplacering»; | |
b | dit øje blænder thevandsbordets damp; – | ||
A | du har en hippogrif med god dressering, | ||
b | men lejer læredigtets vognmands-gamp; – | ||
C | højt foran står en borg med tind og takke; | ||
C | 40 | du vælger farten baglængs nedad bakke. | |
A | De trak engang fra pyramidens indre | ||
b | et balsameret lig i dagen ud. | ||
b | Det lå så stolt i sit forstenings-skrud; | ||
A | det havde glemt, hvor dejligt sol kan tindre; | ||
A | 45 | hvad nyt det så, det skatted tifold mindre, | |
b | end sunkne oldtids bankerotte gud. | ||
C | «Et bittert smil» om mumiens mund mon spille, | ||
C | med hån mod tiden – for den ej stod stille. | ||
a | På samme sæt du åbned denne dyst. | ||
B | 50 | Med vold du tiden vil i slummer tvinge; | |
B | du harmes ved at høre livet klinge, | ||
a | du længes ned igen i gruben tyst. | ||
a | Dog var der engang sangbund i dit bryst; | ||
B | derinde mangen skønheds-alf fik vinge, | ||
C | 55 | fløj ud, erobred land, forplanted ætten; | |
C | men du – fornægter ægtefødsels-retten! | ||
A | Dog, nu tilbage til din mørke spådom, | ||
b | at ragnarok er ventendes bag jul. | ||
A | Op, alle mand, mød frem og læg nu råd om | ||
b | 60 | det bedste surrogat for kunstens sul! | |
b | Vor egen barkekost er besk og ul; | ||
A | det hjælper hverken bønner eller gråd om. | ||
Cc | Men verdensborger kunsten er, véd læserne; – | v-v-v-v-v-vv | |
Cc | så før en trup da hjem fra – Japaneserne. | v-v-v-v-v-vv | |
a | 65 | Nej, tingen er at Kongens København | |
B | har eneret på den trafik i landet; – | ||
B | thi som Madeiras most, skønt falsk og blandet, | ||
a | blir ædel vin på fad i skudens stavn, | ||
a | så skibes op til os mangt navnløst navn, | ||
B | 70 | som først får værd ved farten over vandet. | |
C | Her bænkes den ved kunstens højbords-brædder, | ||
C | som hist kun gældte for en sjællandsk skrædder. | ||
a | Din skylden var, ifald jeg nu tog post, | ||
B | og passed op i lejren hver som snøvler, | ||
B | 75 | og brændte løs på hver en udslidt vrøvler, | |
a | som tapper dig din Dry-Madeira-most . | ||
B | Mon ej kothurnen blev til gamle støvler, | ||
a | og smagens gudeflesk til husmandskost | ||
C | ved analytisk plukken-op i kransen | ||
C | 80 | for nummer 3 til korets formand Hansen? | |
a | Dog, lad det fare til en anden gang; – | ||
B | jeg finder snart igen vel tid og stunder | ||
B | at kikke indom dør til hint vidunder, | ||
a | hvis nære fald begrædes i din sang. | ||
a | 85 | Vi vil ej veje nogen enkelts rang; | |
B | men på dit eget kvad min dom jeg grunder: | ||
C | den tid, som kommer, ragnarok du kalder; – | ||
C | så er det altså Valhal da, som falder. | ||
a | Thi foran Valhals fald går ragnarok, | ||
B | 90 | det véd vi alle fra vor første lærdom. | |
a | Andhrimner har man, det er sikkert nok, | ||
B | og ingen tvivler på hans kost er nærsom, – | ||
B | for torsdags-maver da, – om ej så svær som | ||
a | det fordum krævedes af asers kok. | ||
C | 95 | Einherjer mangler ej; kritiken slår dem, | |
C | men ej ihjæl; thi publikum dog får dem. | ||
A | Men hvor er Tor med hammeren dernede? | ||
b | Den stærke Tor, som kløver fjeldets væg | ||
A | og henter Freja hjem til Nordens glæde, | ||
b | 100 | mens troldet bider ræd i eget skæg. | |
A | Og hvor er Freyr, som ejer magt at brede | ||
b | ud over land et skrud af birk og hæg? | ||
C | Og hvor er Yduns-æblet? Find det, kjære – | ||
C | jeg kan kun se en overmoden pære. | ||
A | 105 | Nej, Yduns-æblet fattes, det er sagen, | |
b | og Balder flytter senest i April; | ||
A | se, derfor lakker det mod endskabs-dagen, | ||
b | trods slag af køller og trods skud med pil; – | ||
b | hæng altså tålsomt dit gevær i hvil, – | ||
A | 110 | stig op på bordet, sy de faldnes lagen; | |
C | thi det du vide må: en gud, som blunder, | ||
C | kan aldrig ruskes op; han får gå under. | ||
A | Men vær du trøstig. Ragnarok får ende, | ||
b | der gryr en fremtids sol bag åsens bryn; – | ||
b | 115 | det dæmrer alt for slægtens friske syn, | |
A | den bedre morgen er alt grant at kende. | ||
A | Du skal få se, at dagens lys kan brænde, | ||
b | hvor trøskne stammer knak for nattens lyn; – | ||
C | du skal få se: den højeste blandt himle | ||
C | 120 | er ikke Valhal, men det unge Gimle. | |
5*
68
Tilbake til innholdsliste
Til en bortdragende kunstner.
(Ved afskeds-festen for skuespiller Jørgensen.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 C C D D | ||
Metrisk formel: | bi (8 5)2 8 8 8 6 |
A | Nordpå, fra de danske strande, | ||
b | djærv og frisk han foer; | ||
A | al hans arv var ånd i pande, | ||
b | høvdings magt i ord. | ||
C | 5 | Viking lig han vilde prøve | |
C | værgets vægt, og storværk øve, | ||
D | vilde vokse, vilde stige, | ||
D | vinde sig et rige, | ||
A | I hans sind var ungdomsfloden, | ||
b | 10 | vårflom i hans mod; | |
A | i den norske fjeldgrund foden | ||
b | slog som granen rod. | ||
C | Der gik ry, hvor helten mødte; | ||
C | stundom hændtes vel, han blødte; – | ||
D | 15 | men det får nok hver mand sige, | |
D | at han vandt sit rige. | ||
A | Nu står gubben ved sin banes | ||
b | mål og ser mod sjø, | ||
A | lyster høre hjemmets svanes | ||
b | 20 | sang ved Sundets ø. | |
C | Sænk dit skjold, lægg sværd og bile; | ||
C | du har stridt, kan trøstig hvile, – | ||
D | sent skal tidens storme vejre | ||
D | bort din sagas sejre! | ||
A | 25 | Thi som bautastenes række | |
b | langs med Norges hav | ||
A | mæler mægtigt om de kække, | ||
b | der gik længst i grav, – | ||
C | så skal du i skønheds rige | ||
C | 30 | mindes gennem tusend slige, – | |
D | vidne for en rad af slægter, | ||
D | hvad en høvding mægter! | ||
70
Tilbake til innholdsliste
Ørnulfs drapa.
(Af «Hærmændene på Helgeland».)
Versetype: | strofisk strofegruppe rímur-strofe | ||
Rimskjema: | (X A)2 | ||
Metrisk formel: | bi (6 6)2 |
X | Sind, som svær-mod stinger, | ||
A | savner Brages glæde; | ||
X | sorgfuld skald så såre | ||
A | kvides ved at kvæde. | ||
X | 5 | Skaldeguden skænked | |
A | evne mig at sjunge; – | ||
X | klinge lad min klage | ||
A | for mit tab, det tunge! | ||
X | Harmfuld norne hærged | ||
A | 10 | hårdt mig verdens veje, | |
X | listed lykken fra mig, | ||
A | ødte Ørnulfs eje. | ||
X | Sønner syv til Ørnulf | ||
A | blev af guder givet; – | ||
X | 15 | nu går gubben ensom, | |
A | sønneløs i livet. | ||
X | Sønner syv, så fagre, | ||
A | fostret mellem sværde, | ||
X | værned vikings hvide | ||
A | 20 | hår, som gævest gærde. | |
X | Nu er gærdet jævnet, | ||
A | mine sønner døde; | ||
X | glædeløs står gubben, | ||
A | og hans hus står øde. | ||
X | 25 | Torolf – du, min yngste! | |
A | Boldest blandt de bolde! | ||
X | Lidet gad jeg klage, | ||
A | fik jeg dig beholde. | ||
X | Vén du var, som våren, | ||
A | 30 | mod din fader kærlig, | |
X | arted dig at ædles | ||
A | til en helt så herlig. | ||
X | Ulivs-sår, usaligt, | ||
A | værste ve mon volde, | ||
X | 35 | har min gamle bringe | |
A | klemt, som mellem skjolde. | ||
X | Nidsyg norne nødig | ||
A | nægted mig sit eje, – | ||
X | dryssed smertens rigdom | ||
A | 40 | over Ørnulfs veje. | |
X | Vegt er visst mit værge. | ||
A | Fik jeg guders evne, | ||
X | én da blev min idræt: | ||
A | nornens færd at hævne. | ||
X | 45 | Én da blev min gerning: | |
A | nornens fald at friste, – | ||
X | hun, som har mig røvet | ||
A | alt – og nu det sidste! | ||
X | Har hun alt mig røvet? | ||
A | 50 | Nej, det har hun ikke; | |
X | tidligt fik jo Ørnulf | ||
A | Suttungs mjød at drikke. | ||
X | Mine sønner tog hun; | ||
A | men hun gav min tunge | ||
X | 55 | evnen til i kvæder | |
A | ud min sorg at sjunge. | ||
X | På min mund hun lagde | ||
A | sangens fagre gave; – | ||
X | lydt da lad den klinge, | ||
A | 60 | selv ved sønners grave! | |
X | Hil jer, sønner gæve! | ||
A | Hil jer, der I rider! | ||
X | Gudegaven læger | ||
A | verdens ve og kvider! | ||
74
Tilbake til innholdsliste
Fredrik den syvendes minde.
(Sang i studentersamfundet.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 C C D D | ||
Metrisk formel: | bi (8 5)2 8 8 8 6 |
A | Dansken står på Dannevirke, | ||
b | spejder spændt mod syd. | ||
A | Fredriks hjem er Roskilds kirke, | ||
b | stængt for stridens lyd. | ||
C | 5 | Dansken slår for liv og æren; | |
C | Fredrik kommer ej til hæren; | ||
D | «Jens» om Nordens grænsestene | ||
D | værge må alene. | ||
A | Nej, – går blodværk frem af tvisten | ||
b | 10 | ved den jydske grind, | |
A | rejser Fredrik sig af kisten, | ||
b | kløver nattens vind, | ||
C | suser frem, som Ossians helte, | ||
C | svingende sit sværd fra belte: | ||
D | 15 | «Fremad, børn, til kamp for æren; – | |
D | Fredrik er i hæren!» | ||
A | Thi han lever stærk i mindet, | ||
b | Danmarks danske drot, – | ||
A | kongemod i folkesindet | ||
b | 20 | vidner det så godt. | |
C | Derfor frem til sandheds-sejren! | ||
C | Fredrik er i danskelejren; – | ||
D | Slaven, Venden og Kroaten | ||
D | slår ej landsoldaten! | ||
76
Tilbake til innholdsliste
En broder i nød!
(December 1863.)
Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)2 c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi (8 6)2 8 6 8 8 6 |
a | Nu flokker sig om Tyras borg, – | ||
b | kan hænde, sidste gang, – | ||
a | et folk i nød, et folk i sorg, | ||
b | med flaget halvt på stang. | ||
c | 5 | Forladt, forladt på farens dag, | |
d | forladt i stridens stund! | ||
c | Var sådan ment det nævetag, | ||
c | der loved godt for Nordens sag | ||
d | i Axelstad og Lund? | ||
a | 10 | De ord, der flød, som om de kom | |
b | fra hjertet lige hid, – | ||
a | de var da kun en frase-flom; | ||
b | og nu er tørkens tid! | ||
c | Det træ, som blomstrings-løfter gav | ||
d | 15 | i festens solskinsvæld, | |
c | det står, af stormen kvistet af, | ||
c | som kors på Nordens ungdoms grav, | ||
d | den første alvorskveld ! | ||
a | Det var da løgn i gildeskrud, | ||
b | 20 | kun giftigt Judas-kys, | |
a | hvad Norges sønner jubled ud | ||
b | ved Sundets strande nys! | ||
c | Hvad taltes mellem drot og drot | ||
d | ved sidste kongefærd? | ||
c | 25 | O, legtes om igen da blot | |
c | kong Gustafs leg på Stockholms slot | ||
d | med Karl den tolvtes sværd! | ||
a | Et folk i sorg, på dødsens tog | ||
b | af hver en ven forladt, – | ||
a | 30 | så ender Danmarks sagabog. – | |
b | Hvo har dens Finis sat? | ||
c | Hvo tålte fejgt, den slutted slig: | ||
d | og tysk blev Tyras vold, | ||
c | mens Dannebrogs forrevne flig | ||
c | 35 | slog om den sidste Danskes lig | |
d | sit rosenlagens fold? | ||
a | Men du, min frelste norske bror, | ||
b | som står på fredlyst grund | ||
a | i kraft af løftets fagre ord, | ||
b | 40 | forglemt i farens stund, – | |
c | stryg du på flugt fra fædrestavn, | ||
d | jag over havets hvælv, | ||
c | gå glemselsgang fra havn til havn, | ||
c | og list dig til et fremmed navn, | ||
d | 45 | og gem dig for dig selv! | |
Avvikende rimmønster: ababcbccb | |||
a | Hvert stormsuk, som i Norge går | ||
b | langs li fra Danmarks hav, | ||
a | dig spørgende med rædsel slår: | ||
b | min bror, hvor blev du af? | ||
c | 50 | Jeg stred en livsens-strid for Nord; | |
b | mit hjemland blev en grav; – | ||
c | jeg spejded over belt og fjord | ||
c | forgæves dine snekkers spor. | ||
b | Min bror, hvor blev du af? – | ||
a | 55 | Det var en drøm. Vågn stærk og kæk | |
b | fra folkesøvn til dåd! | ||
a | En bror i nød! Hver mand på dæk; – | ||
b | her gælder rappe råd! | ||
c | End kan det stå i saga slig: | ||
d | 60 | dansk , dansk er Tyras vold. | |
c | End Dannebrogs forrevne flig | ||
c | kan over Nordens fremtid rig | ||
d | slå ud sin røde fold! | ||
80
Tilbake til innholdsliste
Troens grund.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a|A|Aa | ||
Metrisk formel: | bi++ 8|9 |
a | Jeg slynged på rim et klokke-klemt | v-vv-v-v- | |
a | over landet ud; der blev ingen skræmt. | vv-v-vv-v- | |
a | Min gerning var gjort; jeg steg ombord | v-vv-v-v- | |
a | og stævned for damp fra det kære Nord. | v-vv-vv-v- | |
a | 5 | Vi lå for tåge på Kattegat; | v-v-vv-v- & -vv-vv-v- |
a | der var ingen som sov den første nat. | vv-vv-v-v- | |
a | Kahytten var bleven en krigsråds-hal; | v-vv-vv-v- | |
a | passagererne drøfted Dybbøls fald. | vv-vv-v-v- | |
Aa | De drøfted alting, fortalte adskillige | v-v-vv-vv-vv | |
Aa | 10 | vilde træk om de unge frivillige. | -v-vv-vv-vv |
a | Fra en var en attenårs brorsøn rendt; | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
a | en anden havde mistet sin handelsbetjent. | v-vvv-vv-vv- | |
a | Så var det naturligt man næsten led; | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
a | man var jo selv på en måde med. | v-v-vv-v- & -vv-vv-v- | |
a | 15 | I sofaen, ret under lampens skærm, | v-vv-vv-v- |
a | sad en aldrende frue, frejdig og ferm. | vv-vv-v-vv- | |
A | Til hende var vendt de flestes røster; | v-vv-v-v-v | |
A | enhver vilde være den bedste trøster. | v-vv-vv-v-v | |
a | Og damerne yttred med suk og støn | v-vv-vv-v- | |
a | 20 | sin angst for fruens eneste søn. | v-v-v-vv- |
A | Jeg ser hende endnu, hvor trygt hun nikker, | v-vv-vv-v-v & vv-v-vv-v-v | |
A | og smiler og siger: for ham er jeg sikker! | v-vv-vv-vv-v | |
A | Hvor vakker hun var, den sølvgrå kvinde | v-vv-v-v-v | |
A | med grundmuret tro i syn og sinde. | v-vv-v-v-v | |
a | 25 | Det risled mig varmt gennem marg og blod; | v-vv-vv-v- |
a | det satte stål i mit slappe mod. | v-v-vv-v- | |
A | «Dit folk er ej dødt, om end det blunder; – | v-vv-v-v-v | |
A | det lever i kvinde-troens vidunder!» | v-vv-v-vv-v | |
a | Dog siden jeg fandt hende mere klog | v-vv-vv-v- | |
a | 30 | på livets gang end på livsens bog. | v-v-vv-v- |
A | Og derfor blev hun mig også en gåde. | v-v-vv-vv-v | |
A | Hvor kom den fra, denne trygheds nåde? – | v-v-vv-v-v & v-vv-v-v-v | |
a | Forklaringen lå så snublende nær: | v-vv-v-vv- | |
a | sønnen var krigsmand i vor norske hær. | -vv-vvv-v- | |
83
Tilbake til innholdsliste
Storthings-gården.
Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | (a B)2 c c D D | ||
Metrisk formel: | bi (7 8)2 7 7 8 8 |
a | Kirkespir og kongeborg, | ||
B | rejst i store fædres dage, | ||
a | står på hæld, i landesorg, | ||
B | som en stum, forstenet klage, | ||
c | 5 | Norges gamle røde flag | |
c | slog sin vinge der en dag, | ||
D | slakked så, og sørged siden, | ||
D | halvt på stang, i ulivs-tiden. | ||
a | Folkefane, fri og stærk, | ||
B | 10 | flyv igen for fjeldets vinde; | |
a | bølg dig om vort nutids-værk, | ||
B | som du bølged om vort minde. | ||
c | Blæs det livsens-ånde ind, | ||
c | viftende fra tagets tind; | ||
D | 15 | lad din treklangs-tunge tale | |
D | gennem mænd fra strand og dale. | ||
a | Hvisk dem til, at folkets gård | ||
B | bygges ej af døde stene; | ||
a | mind dem om, at år for år | ||
B | 20 | højnes den med ånd alene. | |
c | Ve, om ingen der forstod | ||
c | tanken i din tales flod; – | ||
D | sænk dig da i sørgefolder, | ||
D | som du engang sank ved Svolder! | ||
a | 25 | Ve, om ej din røst fik nå | |
B | inderst til den kårnes øre; – | ||
a | lad da korsets stærke blå | ||
B | sorgtungt sig om stangen sløre; | ||
c | lad dit friske friheds-rødt | ||
c | 30 | foldes sammen, tungt og dødt; – | |
D | stryg da, flag, dit rene hvide, | ||
D | sne-skavl lig om fjeldets side! | ||
a | Nej, så vil det aldrig ske! | ||
B | Frilufts friske pust fra fjeldet | ||
a | 35 | løfter nok de farver tre, | |
B | bær til dem nok livsens-vældet. | ||
c | Højt sig spænder hallens tag; | ||
c | der er rum for åndens sag. | ||
D | Haralds store norske tanke | ||
D | 40 | aldrig husvild der skal vanke. | |
a | Folkets gård og kongens gård | ||
B | over mod hinanden højne! | ||
a | Frit som grander to de står, | ||
B | ser hinanden ind i øjne. | ||
c | 45 | Der går lyn af ånd og ild | |
c | ud fra dette øjenspil; – | ||
D | Sverres, Håkons, Oskars skygger | ||
D | stilt men stødt i dagen bygger. | ||
a | Minders hærvagt, sejersstærk, | ||
B | 50 | vogt og værg om folkets virke; | |
a | skærm udover alt dets værk | ||
B | i vort unge samfunds kirke! | ||
c | Lad så murens sten forgå! – | ||
c | dådens støtte dog skal stå, | ||
D | 55 | løfte land og mægtigt bære | |
D | folket op mod lys og ære. | ||
86
Tilbake til innholdsliste
Terje Vigen.
Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)2 c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi+ (8 6)2 8 6 8 8 6 |
a | Der bode en underlig gråsprængt en | v-vv-vv-v- | |
b | på den yderste, nøgne ø; – | vv-vv-v- | |
a | han gjorde visst intet menneske mén | v-vv-v-vv- | |
b | hverken på land eller sjø; | -vv-vv- | |
c | 5 | dog stundom gnistred hans øjne stygt, – | v-v-vv-v- |
d | helst mod uroligt vejr, – | -vv-v- | |
c | og da mente folk, at han var forrykt, | vv-v-vv-v- & v-vv-vv-v- & vv-v-v-vv- | |
c | og da var der få, som uden frygt | v-vv-v-v- & vv-v-v-v- | |
d | kom Terje Vigen nær. | v-v-v- | |
a | 10 | Siden jeg så ham en enkelt gang, | -vv-vv-v- |
b | han lå ved bryggen med fisk; | v-v-vv- | |
a | hans hår var hvidt, men han lo og sang | v-v-vv-v- | |
b | og var som en ungdom frisk. | v-vv-v- | |
c | Til pigerne havde han skjemtsomme ord, | v-vv-vv-vv- | |
d | 15 | han spøgte med byens børn, | v-vv-v- |
c | han svinged sydvesten og sprang ombord; | v-vv-vv-v- | |
c | så hejste han fokken, og hjem han foer | v-vv-vv-v- | |
d | i solskin, den gamle ørn. | v-vv-v- | |
a | Nu skal jeg fortælle, hvad jeg har hørt | v-vv-vv-v- & v-vv-v-vv- | |
b | 20 | om Terje fra først til sidst, | v-vv-v- |
a | og skulde det stundom falde lidt tørt, | v-vv-v-vv- | |
b | så er det dog sandt og visst ; | v-vv-v- | |
c | jeg har det just ej fra hans egen mund, | v-vv-vv-v- | |
d | men vel fra hans nærmeste kreds, – | v-vv-vv- | |
c | 25 | fra dem, som stod hos i hans sidste stund | v-vv-vv-v- |
c | og lukked hans øjne til fredens blund, | v-vv-vv-v- | |
d | da han døde højt opp’i de treds. | vv-vv-vv- | |
a | Han var i sin ungdom en vild krabat, | v-vv-vv-v- | |
b | kom tidlig fra far og mor, | v-vv-v- | |
a | 30 | og havde alt døjet mangen dravat | v-vv-v-vv- |
b | som yngste jungmand ombord. | v-v-vv- | |
c | Siden han rømte i Amsterdam, | -vv-vv-v- | |
d | men længtes nok hjem tilslut, | v-vv-v- | |
c | og kom med «Foreningen», kaptejn Pram; | v-vv-vv-v- | |
c | 35 | men hjemme var ingen, som kendte ham, | v-vv-vv-v- |
d | der rejste som liden gut. | v-vv-v- | |
a | Nu var han vokset sig smuk og stor, | v-v-vv-v- | |
b | og var dertil en velklædt knægt. | vv-vv-v- | |
a | Men døde var både far og mor, | v-vv-v-v- | |
b | 40 | og sagtens hans hele slægt. | v-vv-v- |
c | Han stured en dag, ja kanhænde to, – | v-vv-vv-v- | |
d | men så rysted han sorgen af. | vv-vv-v- | |
c | Han fandt ej, med landjorden under sig, ro; | v-vv-vv-vv- | |
c | nej, da var det bedre at bygge og bo | v-vv-vv-vv- & vv-v-vv-vv- | |
d | 45 | på det store bølgende hav! | vv-v-vv- |
a | Et år derefter var Terje gift, – | v-v-vv-v- | |
b | det kom nok på i en hast. | v-v-vv- | |
a | Folk mente, han angred på den bedrift, | v-vv-vv-v- | |
b | som bandt på et sæt ham fast. | v-vv-v- | |
c | 50 | Så leved han under sit eget tag | v-vv-vv-v- |
d | en vinter i sus og dus – | v-vv-v- | |
c | skønt ruderne skinned, som klareste dag, | v-vv-vv-vv- | |
c | med små gardiner og blomster bag, | v-v-vv-v- | |
d | i det lille rødmalte hus. | vv-v-vv- | |
a | 55 | Da isen løsned for lindvejrs bør, | v-v-vv-v- |
b | gik Terje med briggen på rejs; | v-vv-vv- | |
a | om høsten, da grågåsen fløj mod sør, | v-vv-vv-v- | |
b | han mødte den undervejs. | v-vv-v- | |
c | Da faldt som en vægt på matrosens bryst: | v-vv-vv-v- | |
d | 60 | han kendte sig stærk og ung, | v-vv-v- |
c | han kom fra solskinnets lysende kyst, | v-v-vv-vv- | |
c | agter lå verden med liv og lyst, – | -vv-vv-v- | |
d | og for bougen en vinter tung. | vv-vv-v- | |
a | De ankred, og kammeraterne gik | v-vv-v-vv- | |
b | 65 | med landlov til sus og dus. | v-vv-v- |
a | Han sendte dem endnu et længselsblik, | v-vv-vv-v- | |
b | da han stod ved sit stille hus. | vv-vv-v- | |
c | Han glytted ind bag det hvide gardin, – | v-v-vv-vv- | |
d | da så han i stuen to, – | v-vv-v- | |
c | 70 | hans kone sad stille og hespled lin, | v-vv-vv-v- |
c | men i vuggen lå, frisk og rød og fin, | vv-vv-v-v- | |
d | en liden pige og lo. | v-v-vv- | |
a | Der sagdes, at Terjes sind med et | v-vv-v-v- | |
b | fik alvor fra denne stund. | v-vv-v- | |
a | 75 | Han trælled og sled og blev aldrig træt | v-vv-vv-v- & v-vv-v-vv- |
b | af at vugge sit barn i blund. | vv-vv-v- | |
c | Om søndagskvelden , når dansen klang | v-v-vv-v- | |
d | vildt fra den nærmeste gård, | -vv-vv- | |
c | sine gladeste viser han hjemme sang, | vv-vv-vv-v- | |
c | 80 | mens lille Anna lå på hans fang | v-v-v-vv- |
d | og drog i hans brune hår. | v-vv-v- | |
a | Så lakked og led det til krigens år | v-vv-vv-v- | |
b | i attenhundred og ni. | v-v-vv- | |
a | Endnu går sagn om de trængsels-kår , | -vv-vv-v- | |
b | 85 | som folket da stedtes i. | v-vv-v- |
c | Engelske krydsere stængte hver havn, | -vv-vv-vv- | |
d | i landet var misvækst og nød, | v-vv-vv- | |
c | den fattige sulted, den rige led savn, | v-vv-vv-vv- | |
c | to kraftige arme var ingen til gavn, | v-vv-vv-vv- | |
d | 90 | for døren stod sot og død. | v-vv-v- |
a | Da stured Terje en dag eller to, | v-v-vv-vv- | |
b | så rysted han sorgen af; | v-vv-v- | |
a | han mindtes en kending, gammel og tro: | v-vv-v-vv- | |
b | det store bølgende hav. – | v-v-vv- | |
c | 95 | Der vester har endnu hans gerning liv | v-vv-vv-v- |
d | i sagnet, som djerveste dåd: | v-vv-vv- | |
c | «da vinden kuled lidt mindre stiv, | v-v-vv-v- | |
c | Terje Vigen rode for barn og viv | vv-v-vv-v- | |
d | over havet i åben båd!» | vv-vv-v- | |
a | 100 | Den mindste skægte, der var at få, | v-v-vv-v- |
b | blev valgt til hans Skagensfart. | v-vv-v- | |
a | Sejl og mast lod han hjemme stå, – | -v-vv-v- | |
b | sligt tyktes han bedst bevart. | v-vv-v- | |
c | Han mente nok, Terje, at båden bar, | v-vv-vv-v- | |
d | 105 | om sjøen kom lidt påtvers; | v-vv-v- |
c | det jydske rev var vel svært at gå klar, – | v-v-vv-vv- | |
c | men værre den engelske «Man of war» | v-vv-vv-v- | |
d | med ørneøjne fra mers. | v-v-vv- | |
a | Så gav han sig trøstig lykken ivold | v-vv-v-vv- | |
b | 110 | og tog til årerne hvast. | v-v-vv- |
a | Til Fladstrand kom han i god behold | v-v-vv-v- | |
b | og hented sin dyre last. | v-vv-v- | |
c | Gud véd , hans føring var ikke stor: | v-v-vv-v- & v-v-v-vv- | |
d | tre tønder byg, det var alt; | v-v-vv- | |
c | 115 | men Terje kom fra en fattig jord, – | v-v-vv-v- |
c | nu havde han livsens frelse ombord; | v-vv-v-vv- | |
d | det var hustru og barn det gjaldt. | vv-vv-v- | |
a | Tre nætter og dage til toften bandt | v-vv-vv-v- | |
b | den stærke modige mand; | v-v-vv- | |
a | 120 | den fjerde morgen, da solen randt, | v-v-vv-v- |
b | han skimted en tåget rand. | v-vv-v- | |
c | Det var ikke flygtende skyer han så, | v-vv-vv-vv- | |
d | det var fjelde med tinder og skar; | vv-vv-vv- | |
c | men højt over alle åsene lå | v-vv-v-vv- | |
c | 125 | Imenæs-sadlen bred og blå. | v-v-v-v- & -vv-v-v- |
d | Da kendte han, hvor han var. | v-vv-v- | |
a | Nær hjemmet var han; en stakket tid | v-v-vv-v- | |
b | han holder endnu vel ud! | v-v-vv- | |
a | Hans hjerte sig løfted i tro og lid, | v-vv-vv-v- | |
b | 130 | han var nær ved en bøn til Gud. | vv-vv-v- |
c | Da var det som ordet frøs på hans mund; | v-vv-v-vv- | |
d | han stirred, han tog ikke fejl, – | v-vv-vv- | |
c | gennem skodden, som letted i samme stund, | vv-vv-vv-v- | |
c | han så en korvet i Hesnæs-sund | v-vv-v-v- | |
d | 135 | at duve for bakkede sejl. | v-vv-vv- |
a | Båden var røbet; der lød et signal, | -vv-vv-vv- | |
b | og det nærmeste løb var lukt; | vv-vv-v- | |
a | men solgangsvinden blafrede skral, – | v-v-v-vv- | |
b | mod vester gik Terjes flugt. | v-vv-v- | |
c | 140 | Da firte de jollen fra rælingens kant, | v-vv-vv-vv- |
d | han hørte matrosernes sang, – – | v-vv-vv- | |
c | med fødderne stemte mod skægtens spant | v-vv-vv-v- | |
c | han rode så sjøen fossed og brandt, | v-vv-v-vv- | |
d | og blodet fra neglerne sprang. | v-vv-vv- | |
a | 145 | Gæslingen kaldes de blinde skær | -vv-vv-v- |
b | lidt østenfor Homborg-sund . | v-vv-v- | |
a | Der bryder det stygt i pålandsvejr, | v-vv-v-v- | |
b | under to fod vand er der bund. | vv-v-vv- | |
c | Der sprøjter det hvidt, der glitrer det gult, | v-vv-v-vv- | |
d | 150 | selv stilleste havbliksdag; – | v-vv-v- |
c | men går end dønningen aldrig så hult, | v-v-vv-vv- | |
c | indenfor er det som tidest smult, | -vv-vv-v- | |
d | med brækkede bølgedrag. | v-vv-v- | |
a | Didind Terje Vigens skægte foer | v-vv-v-v- | |
b | 155 | lig en pil mellem brått og brand; | vv-vv-v- |
a | men bag efter ham, i kølvandets spor, | v-vv-v-vv- & vv-v-v-vv- | |
b | jog jollen med femten mand. | v-vv-v- | |
c | Da var det han skreg gennem brændingens sus | v-vv-vv-vv- | |
d | til Gud i sin højeste nød: | v-vv-vv- | |
c | 160 | «inderst derinde på strandens grus, | -vv-vv-v- |
c | sidder min viv ved det fattige hus, | -vv-vv-vv- | |
d | og venter med barnet på brød!» | v-vv-vv- | |
a | Dog, højere skreg nok de femten, end han: | v-vv-vv-vv- | |
b | som ved Lyngør, så gik det her. | vv-vv-v- | |
a | 165 | Lykken er med den engelske mand | -vv-v-vv- |
b | på rov mellem Norges skær. | v-vv-v- | |
c | Da Terje tørned mod båens top, | v-v-vv-v- | |
d | da skured og jollen på grund; | v-vv-vv- | |
c | fra stavnen bød officeren «stop!» | v-v-vv-v- & v-vv-v-v- | |
c | 170 | Han hæved en åre med bladet op | v-vv-vv-v- |
d | og hug den i skægtens bund. | v-vv-v- | |
a | Spant og planker for hugget brast, | -v-vv-v- | |
b | sjøen stod ind som en fos; | -vv-vv- | |
a | på to fod vand sank den dyre last, | v-v-vv-v- | |
b | 175 | dog sank ikke Terjes trods. | v-vv-v- |
c | Han slog sig gennem de væbnede mænd | v-v-vv-vv- | |
d | og sprang over æsingen ud, – | v-vv-vv- | |
c | han dukked og svømmed og dukked igen; | v-vv-vv-vv- | |
c | men jollen kom los; hvor han vendte sig hen | v-vv-vv-vv- | |
d | 180 | klang sabler og rifleskud. | v-vv-v- |
a | De fisked ham op, han førtes ombord, | v-vv-v-vv- | |
b | korvetten gav sejerssalut; | v-vv-vv- | |
a | agter på hytten, stolt og stor, | -vv-v-v- | |
b | stod chefen, en attenårs gut. | v-vv-vv- | |
c | 185 | Hans første batallie galdt Terjes båd, | v-vv-vv-v- |
d | thi knejste han nu så kæk; | v-vv-v- | |
c | men Terje vidste ej længere råd, – | v-v-vv-vv- | |
c | den stærke mand lå med bøn og gråd | v-v-vv-v- | |
d | iknæ på korvettens dæk. | v-vv-v- | |
a | 190 | Han købte med tårer, de solgte ham smil, | v-vv-vv-vv- |
b | de ågred med spot for bøn. | v-vv-v- | |
a | Det kuled fra øster, tilhavs med il | v-vv-vv-v- | |
b | stod Englands sejrende søn. | v-v-vv- | |
c | Da taug Terje Vigen; nu var det gjort, | v-vv-vv-v- | |
d | 195 | nu tog han sin sorg for sig selv. | v-vv-vv- |
c | Men de, som ham fanged, fandt sært hvor fort | v-vv-vv-v- | |
c | et noget var ligesom vejret bort | v-vv-vv-v- | |
d | fra hans pandes skyede hvælv. | vv-v-vv- | |
a | Han sad i «prisonen» i lange år, | v-vv-vv-v- | |
b | 200 | der siges, i fulde fem; | v-vv-v- |
a | hans nakke bøjed sig, gråt blev hans hår | v-v-vv-vv- | |
b | af drømmene om hans hjem. | v-vv-v- | |
c | Noget han bar på, men gav ej besked, – | -vv-vv-vv- | |
d | det var som hans eneste skat. | v-vv-vv- | |
c | 205 | Så kom attenhundred og fjorten med fred; | v-vv-vv-vv- |
c | de norske fanger, og Terje med, | v-v-vv-v- | |
d | førtes hjem på en svensk fregat. | vv-vv-v- | |
a | Hjemme ved bryggen han steg iland | -vv-vv-v- | |
b | med kongens patent som lods; | v-vv-v- | |
a | 210 | men få kun kendte den gråsprængte mand, | v-v-vv-vv- |
b | der rejste som ung matros. | v-vv-v- | |
c | Hans hus var en fremmeds; hvad der blev af | v-vv-vv-v- | |
d | de to, – han derinde erfor: | v-vv-vv- | |
c | «da manden forlod dem og ingen dem gav, | v-vv-vv-vv- | |
c | 215 | så fik de til slutning en fælles grav | v-vv-vv-v- |
d | af kommunen i fattigfolks jord.» – – | vv-vv-vv- | |
a | Årene gik og han røgted sin dont | -vv-vv-vv- | |
b | som lods på den yderste ø; | v-vv-vv- | |
a | han gjorde visst intet menneske ondt, | v-vv-v-vv- | |
b | 220 | hverken på land eller sjø; | -vv-vv- |
c | men stundom gnistred hans øjne stygt, | v-v-vv-v- | |
d | når det brød over båer og skær, – | vv-vv-vv- | |
c | og da mente folk, at han var forrykt, | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
c | og da var der få, som uden frygt | v-vv-v-v- | |
d | 225 | kom Terje Vigen nær. | v-v-v- |
a | En måneskinskveld med pålandsvind | v-vv-v-v- | |
b | kom der liv i lodsernes flok; | vv-v-vv- | |
a | en engelsk yacht drev mod kysten ind | v-v-vv-v- | |
b | med revnet storsejl og fok. | v-v-vv- | |
c | 230 | Fra fortoppen sendte det røde flag | v-vv-vv-v- |
d | et nødskrig foruden ord. | v-vv-v- | |
c | Lidt indenfor gik der en båd over stag, | v-vv-vv-vv- | |
c | den vandt sig mod uvejret slag for slag, | v-vv-vv-v- | |
d | og lodsen stod stout ombord. | v-vv-v- | |
a | 235 | Han tyktes så tryg, den gråsprængte mand; | v-vv-v-vv- |
b | lig en kæmpe i rattet han greb; – | vv-vv-vv- | |
a | yachten lystred, stod atter fra land, | -v-vv-vv- | |
b | og båden svam efter på slæb. | v-vv-vv- | |
c | Lorden, med lady og barn i arm, | -vv-vv-v- | |
d | 240 | kom agter, han tog til sin hat: | v-vv-vv- |
c | «jeg gør dig så rig, som du nu er arm, | v-vv-vv-v- | |
c | hvis frelste du bær os af brændingens larm.» – | v-vv-vv-vv- | |
d | Men lodsen slap ror og rat. | v-vv-v- | |
a | Han hvidned om kinden, det lo om hans mund, | v-vv-vv-vv- | |
b | 245 | lig et smil, der omsider får magt. | vv-vv-vv- |
a | Indover bar det, og højt på grund | -vv-vv-v- | |
b | stod lordens prægtige yacht. | v-v-vv- | |
c | «Den svigted kommando! I bådene ned! | v-vv-vv-vv- | |
d | Mylord og mylady med mig! | v-vv-vv- | |
c | 250 | Den slår sig i splinter, – jeg véd besked – | v-vv-vv-v- |
c | men indenfor ligger den trygge led; | v-vv-vv-v- | |
d | mit køl-spor skal vise jer vej!» | v-vv-vv- | |
a | Morilden brændte der skægten fløj | -vv-vv-v- | |
b | mod land med sin dyre last. | v-vv-v- | |
a | 255 | Agter stod lodsen, stærk og høj, | -vv-v-v- |
b | hans øje var vildt og hvast. | v-vv-v- | |
c | Han skotted i læ mod Gæslingens top, | v-vv-v-vv- | |
d | og til luvart mod Hesnæs-sund ; | vv-vv-v- | |
c | da slap han ror og stagsejl-strop , | v-v-v-v- | |
c | 260 | han svinged en åre med bladet op | v-vv-vv-v- |
d | og hug den i bådens bund. | v-vv-v- | |
a | Ind stod sjøen med skumhvidt sprøjt – – | -v-vv-v- | |
b | der raste på vraget en strid –; | v-vv-vv- | |
a | men moderen løfted sin datter højt | v-vv-vv-v- | |
b | 265 | på armen, af rædsel hvid. | v-vv-v- |
c | «Anna, mit barn !» hun skreg i sin ve; | -vv-v-vv- | |
d | da bævred den gråsprængte mand; | v-vv-vv- | |
c | han fatted om skødet, drev roret i læ, | v-vv-vv-vv- | |
c | og båden var fast som en fugl at se, | v-vv-vv-v- | |
d | 270 | slig foer den i brått og brand. | v-vv-v- |
a | Den tørned, de sank; men havet var smult | v-vv-v-vv- | |
b | derindenfor brændingens kreds; | v-vv-vv- | |
a | opover rak sig en langgrund skjult, | -vv-vv-v- | |
b | der stod de i vand tilknæs. | v-vv-v- | |
c | 275 | Da råbte lorden: «kend, – båens ryg – | v-v-vv-v- |
d | den svigter, – det er ingen flu!» | v-vv-vv- | |
c | Men lodsen smilte: «nej vær De tryg! | v-v-vv-v- | |
c | en sunken skægte med tre tønder byg | v-v-vv-vv- | |
d | er båen, som bær os nu.» | v-vv-v- | |
a | 280 | Der jog et minde om halvglemt dåd | v-v-vv-v- |
b | lig et lyn over lordens træk –, | vv-vv-v- | |
a | han kendte matrosen, som lå med gråd | v-vv-vv-v- | |
b | iknæ på korvettens dæk! | v-vv-v- | |
c | Da skreg Terje Vigen: «alt mit du holdt | v-vv-vv-v- | |
d | 285 | i din hånd, og du slap det for ros. | vv-vv-vv- |
c | Et øjeblik endnu, og gengæld er voldt – –» | v-vv-vv-vv- | |
c | da var det den engelske stormand stolt, | v-vv-vv-v- | |
d | bøjed knæ for den norske lods. | vv-vv-v- | |
a | Men Terje stod støttet til årens skaft, | v-vv-vv-v- | |
b | 290 | så rank som i ungdommens år; | v-vv-vv- |
a | hans øjne brandt i ubændig kraft, | v-v-vv-v- | |
b | for vinden flommed hans hår. | v-v-vv- | |
c | «Du sejled imag på din store korvet, | v-vv-vv-vv- | |
d | jeg rode min ringe båd; | v-vv-v- | |
c | 295 | jeg trælled for mine til døden træt, | v-vv-vv-v- |
c | du tog deres brød, og det faldt dig så let | v-vv-vv-vv- | |
d | at håne min bittre gråd. | v-vv-v- | |
a | Din rige lady er lys som en vår, | v-v-vv-vv- | |
b | hendes hånd er som silke fin, – | vv-vv-v- | |
a | 300 | min hustrus hånd den var grov og hård, | v-v-vv-v- |
b | men hun var nu alligevel min. | vv-vv-vv- | |
c | Dit barn har guldhår og øjne blå, | v-v-vv-v- | |
d | som en liden Vorherres gæst; | vv-vv-v- | |
c | min datter var intet at agte på, | v-vv-vv-v- | |
c | 305 | hun var, Gud bedre det, mager og grå, | v-v-vv-vv- |
d | som fattigfolks børn er flest. | v-vv-v- | |
a | Se, det var min rigdom på denne jord, | v-vv-vv-v- | |
b | det var alt, hvad jeg kaldte for mit. | vv-vv-vv- | |
a | Det tyktes for mig en skat så stor; | v-vv-v-v- | |
b | 310 | men det vejed for dig så lidt. – | vv-vv-v- |
c | Nu er det gengældelsens time slår, – | v-vv-vv-v- & -vv-vv-v- | |
d | thi nu skal du friste en stund, | v-vv-vv- | |
c | som vel kommer op mod de lange år, | v-vv-vv-v- | |
c | der bøjde min nakke og blegte mit hår | v-vv-vv-vv- | |
d | 315 | og sænkte min lykke på grund.» | v-vv-vv- |
a | Barnet han greb og svinged det frit, | -vv-v-vv- | |
b | med den venstre om ladyens liv. | vv-vv-vv- | |
a | «Tilbage, mylord! Et eneste skridt, – | v-vv-v-vv- | |
b | og det koster dig barn og viv!» | vv-vv-v- | |
c | 320 | På sprang stod Britten til kamp påny; | v-v-vv-v- |
d | men armen var veg og mat; – | v-vv-v- | |
c | hans ånde brændte, hans øjne var sky, | v-v-vv-vv- | |
c | og hans hår – så kendtes ved første gry – | vv-v-vv-v- | |
d | blev gråt i den eneste nat. | v-vv-vv- | |
a | 325 | Men Terjes pande bar klarhed og fred, | v-v-vv-vv- |
b | hans bringe gik frit og stilt. | v-vv-v- | |
a | Ærbødig løfted han barnet ned, | v-v-vv-v- | |
b | og kyssed dets hænder mildt. | v-vv-v- | |
c | Han ånded, som løst fra et fængsels hvælv, | v-vv-vv-v- | |
d | 330 | hans stemme lød rolig og jævn: | v-vv-vv- |
c | «nu er Terje Vigen igen sig selv. | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
c | Indtil nu gik mit blod som en stenet elv; | vv-vv-vv-v- | |
d | for jeg måtte – jeg måtte ha’e hævn! | vv-vv-vv- | |
a | De lange år i «prisonens» kvalm, | v-v-vv-v- | |
b | 335 | de gjorde mit hjerte sygt. | v-vv-v- |
a | Bagefter lå jeg som hejens halm, | -vv-vv-v- & v-v-vv-v- | |
b | og så i et brådyb stygt. | v-vv-v- | |
c | Men nu er det over; vi to er kvit; | v-vv-vv-v- | |
d | din skyldner foer ej med svig. | v-vv-v- | |
c | 340 | Jeg gav det jeg havde, – du tog alt mit, | v-vv-vv-v- |
c | og kræv, om du tror du har uret lidt, | v-vv-vv-v- | |
d | Vorherre, som skabte mig slig.» – – | v-vv-vv- | |
a | Da dagningen lyste var hvermand frelst; | v-vv-vv-v- | |
b | yachten lå længst i havn. | -vv-v- | |
a | 345 | Med nattens saga taug de nok helst, | v-v-v-vv- |
b | men vidt foer dog Terjes navn. | v-vv-v- | |
c | Drømmenes uvejrsskyer grå | -vv-v-v- | |
d | fejed en stormnat væk; | -vv-v- | |
c | og Terje bar atter så rank, som få, | v-vv-vv-v- | |
c | 350 | den nakke, der krøgtes hin dag han lå | v-vv-vv-v- |
d | iknæ på korvettens dæk. | v-vv-v- | |
a | Lorden kom, og mylady med, | -v-vv-v- | |
b | og mange, mange med dem; | v-v-vv- | |
a | de rysted hans hånd til farvel og Guds fred, | v-vv-vv-vv- | |
b | 355 | der de stod i hans ringe hjem. | vv-vv-v- |
c | De takked for frelsen da stormen peb, | v-vv-vv-v- | |
d | for frelsen fra sjøgang og skær; | v-vv-vv- | |
c | men Terje strøg over barnets slæb: | v-v-vv-v- | |
c | «nej, den som frelste, da værst det kneb, | v-v-vv-v- | |
d | 360 | det var nok den lille der!» – – | v-vv-v- |
a | Da yachten drejed for Hesnæs-sund , | v-v-vv-v- | |
b | den hejste det norske flag. | v-vv-v- | |
a | Lidt længere vest er en skumklædt grund, – | v-vv-vv-v- | |
b | der gav den det glatte lag. | v-vv-v- | |
c | 365 | Da tindred en tåre i Terjes blik; | v-vv-vv-v- |
d | han stirred fra hejen ud: | v-vv-v- | |
c | «stort har jeg mistet, men stort jeg fik. | -vv-vv-v- | |
c | Bedst var det, kan hænde , det gik, som det gik, – | v-vv-vv-vv- | |
d | og så får du ha’e tak da, Gud!» | vv-vv-v- | |
a | 370 | Slig var det jeg så ham en enkelt gang, | v-vv-vv-v- |
b | han lå ved bryggen med fisk. | v-v-vv- | |
a | Hans hår var hvidt, men han lo og sang, | v-v-vv-v- | |
b | og var som en ungdom frisk. | v-vv-v- | |
c | Til pigerne havde han skemtsomme ord, | v-vv-vv-vv- | |
d | 375 | han spøgte med byens børn; | v-vv-v- |
c | han svinged sydvesten og sprang ombord, | v-vv-vv-v- | |
c | så hejste han fokken, og hjem han foer | v-vv-vv-v- | |
d | i solskin, den gamle ørn. | v-vv-v- | |
a | Ved Fjære kirke jeg så en grav, | v-v-vv-v- | |
b | 380 | den lå på en vejrhård plet; | v-vv-v- |
a | den var ikke skøttet, var sunken og lav, | v-vv-vv-vv- | |
b | men bar dog sit sorte bræt. | v-vv-v- | |
c | Der stod «Thærie Wiighen» med hvidmalt skrift, | v-vv-vv-v- | |
d | samt året, han hvile fandt. – | v-vv-v- | |
c | 385 | Han lagdes for solbrand og vindes vift, | v-vv-vv-v- |
c | og derfor blev græsset så stridt og stivt, | v-vv-vv-v- | |
d | men med vilde blomster iblandt. | vv-v-vv- | |
104
Tilbake til innholdsliste
Forviklinger.
Versetype: | strofisk strofegruppe Byronvers | ||
Rimskjema: | a a | ||
Metrisk formel: | bi++ 8 8 |
a | Der stod i en have et æbletræ; | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
a | det var dryssende fuldt af blomster-sné. | vv-vv-v-v- | |
a | Der vimsed i haven en liden bi; | v-vv-vv-v- | |
a | en æbleblomst han forelsked sig i. | v-vv-v-vv- & v-v-vv-vv- | |
a | 5 | Så misted de begge sin hjertero. | v-vv-vv-v- |
a | Men så forloved de sig, de to. | v-v-vv-v- & -vv-vv-v- | |
a | Bien fløj vidt på sin sommerfart. | -vv-vv-v- | |
a | Da hjem han vendte, var blomsten kart. | v-v-vv-v- | |
a | Bien sørged og karten led! | -v-vv-v- | |
a | 10 | men det var nu intet at gøre ved. | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- |
a | Tæt under træet, i murens grus, | -vv-vv-v- | |
a | leved en fattig men dydig mus. | -vv-vv-v- | |
a | I løn han sukked: du kart så fin, | v-v-vv-v- | |
a | min kælder var himlen, hvis du var min! | v-vv-vv-v- | |
a | 15 | Den trofaste bi gik atter på flugt. | v-vv-v-vv- |
a | Da hjem han vendte, var karten frugt. | v-v-vv-v- | |
a | Bien sørged og frugten led; | -v-vv-v- | |
a | men det var nu intet at gøre ved. | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
a | Tæt under tagskægget hang, som en kurv, | -vv-vv-vv- | |
a | 20 | et fuglerede; der bode en spurv. | v-v-vv-vv- |
a | I løn han sukked: du frugt så fin, | v-v-vv-v- | |
a | mit rede var himlen, hvis du var min. | v-vv-vv-v- | |
a | Og bien sørged og frugten led, | v-v-vv-v- | |
a | og musen kæmped og spurven stred. | v-v-vv-v- | |
a | 25 | Men alt gik stilt; der fik ingen besked; – | v-v-vv-vv- & -vv-vv-vv- |
a | den ting var jo intet at gøre ved. | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
a | Så trilled frugten fra grenen og sprak. | v-v-vv-vv- | |
a | Og musen faldt død i et halvkvalt ak! | v-vv-vv-v- | |
a | Og spurven faldt ligervis; – i sit skjul | v-vv-vv-v- & v-vv-v-vv- | |
a | 30 | lå han da kornstangen rejstes til jul. | -vv-vv-vv- & v-v-vv-vv- |
a | Da bien var fri, stod nøgen hver hæk, | v-vv-v-vv- | |
a | og alle sommerens blomster var væk. | v-v-vv-vv- | |
a | Så gik han i kuben; der fred han fandt, | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
a | og døde omsider som voxfabrikant . – | v-vv-vv-vv- | |
a | 35 | Se, al denne jammer og nød var spart, | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- |
a | var bien bleven mus, da blomsten blev kart. | v-vvv-v-vv- | |
a | Og alt kunde endt så godt og smukt, | v-vv-v-v- & vv-v-v-v- | |
a | var musen bleven spurv, da karten blev frugt. | v-vvv-v-vv- | |
107
Tilbake til innholdsliste
Fra mit husliv.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a B a a B | ||
Metrisk formel: | bi+ 8 7 8 8 7 |
a | I huset var stille, på gaden dødt. | v-vv-vv-v- | |
B | Jeg sad med skærm over lampen; | v-v-vv-v & -vv-vv-v | |
a | stuen var hyllet i skygger blødt; – | -vv-vv-v- | |
a | ind kom børnene, nikkende sødt | -v-vv-vv- | |
B | 5 | under slør af Havana-dampen. | vv-vv-v-v |
a | De kom, mine vingede børn, på rad, | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
B | viltre gutter og piger | -v-vv-v | |
a | med kinder blanke, som efter et bad. | v-v-vv-vv- | |
a | Hej, hvor legen gik yr og glad | -v-vv-v- | |
B | 10 | gennem alle de dejlige riger. | vv-vv-vv-v |
a | Men just som legen gik allerbedst, | v-v-vv-v- & -vv-vv-v- | |
B | jeg traf til at se mod spejlet. | v-vv-v-v & v-v-vv-v | |
a | Derinde stod en adstadig gæst | v-v-vv-v- & v-vv-v-v- | |
a | med blygrå øjne, med lukket vest, | v-v-vv-v- | |
B | 15 | og med filtsko, hvis ej jeg fejled. | vv-vv-v-v & vv-v-vv-v |
a | Der faldt en vægt på min viltre flok; | v-v-vv-v- & -vv-vv-v- | |
B | én fingren i munden putter, | v-vv-v-v | |
a | en anden står som en klodset blok; – – | v-v-vv-v- | |
a | i fremmedes nærhed, véd De nok, | v-vv-v-v- | |
B | 20 | forknyttes de raskeste gutter. | v-vv-vv-v |
109
Tilbake til innholdsliste
En kirke.
Versetype: | strofisk strofegruppe stev | ||
Rimskjema: | A b A A b | ||
Metrisk formel: | bi+ 5 4 5 5 4 |
A | Kongen han bygged | -vv-v | |
b | dagen lang. | -v- | |
A | Når natten skygged, | v-v-v | |
A | kom troldet og rygged | v-vv-v | |
b | 5 | med spid og stang. | v-v- |
A | Så rejstes kirken | v-v-v | |
b | til spirets pil; | v-v- | |
A | men kongens virken | v-v-v | |
A | og troldets lirken | v-v-v | |
b | 10 | gav dobbelt stil. | v-v- |
A | Døgn-folk flytted | -v-v | |
b | dog ind i tro; | v-v- & -vv- | |
A | thi dags-udbyttet, | v-v-v | |
A | til nattens knyttet, | v-v-v | |
b | 15 | er døgnets jo. | v-v- |
110
Tilbake til innholdsliste
I galleriet.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A B)2 | (Aa B)2 | (A Bb)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (5 5)2 |
A | Som dejlig kvinde, | v-v-v | |
B | ved staffeliet, | v-v-v | |
A | hun sad derinde | v-v-v | |
B | i galleriet. | v-v-v | |
A | 5 | Hvilke Kastaler | -vv-v |
B | drikker hun mon af – | -vv-v | |
A | Hun eftermaler | v-v-v | |
B | Murillos Madonna. | v-vv-v | |
Aa | Men øjets svømmende | v-v-vv | |
B | 10 | langsyn siger, | -v-v |
Aa | hun bygger drømmende | v-v-vv | |
B | skønheds-riger. – | -v-v | |
Aa | Atten år senere | -vv-vv | |
B | kom jeg tilbage, | -vv-v | |
Aa | 15 | hilste de renere | -vv-vv |
B | gamle dage. | -v-v | |
A | Som falmet kvinde, | v-v-v | |
B | ved staffeliet, | v-v-v | |
A | hun sad derinde | v-v-v | |
B | 20 | i galleriet. | v-v-v |
A | Men hvad er dette? | v-v-v | |
B | Det samme spil jo! | v-v-v | |
A | Den samme nette | v-v-v | |
B | kopi af Murillo. | v-vv-v | |
A | 25 | Hun sidder og virker, | v-vv-v |
B | og livet frister | v-v-v | |
A | med pynt for kirker | v-v-v | |
B | og stas for turister. | v-vv-v | |
A | Og så har hun siddet | v-vv-v | |
Bb | 30 | i alle årene, | v-v-vv |
A | og længslen spiddet, | v-v-v | |
Bb | og bleget hårene. | v-v-vv | |
Aa | Men øjets svømmende | v-v-vv | |
B | langsyn siger: | -v-v | |
Aa | 35 | hun bygger drømmende | v-v-vv |
B | skønheds-riger. | -v-v | |
112
Tilbake til innholdsliste
De usynliges kor.
(Af «Brand».)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (a b)2 | ||
Metrisk formel: | bi (8 7)2 |
a | Aldrig, aldrig blir du lig ham, – | ||
b | thi i kødet er du skabt; | ||
a | gør hans gerning eller svig ham, | ||
b | lige fuldt er du fortabt. | ||
a | 5 | Orm, du aldrig vorder lig ham, – | |
c | dødens bæger har du tømt; | ||
a | følg ham efter eller svig ham, | ||
c | lige fuldt din dåd er dømt. | ||
a | Aldrig, drømmer, blir du lig ham, – | ||
b | 10 | arv og odel har du tabt; | |
a | alt dit offer gør ej rig ham; | ||
b | for dit jordliv er du skabt! | ||
113
Tilbake til innholdsliste
På vidderne.
Versetype: | strofisk 1: Ibsenstrofe, 2: runometer, 3: - | ||
Rimskjema: | 1: (a b)2 c d c c d, 2: (A B)2, 3: a B a a B | ||
Metrisk formel: | 1: bi (8 6)2 8 6 8 8 6, 2: bi (8 8)2, 3: bi+ 8 7 8 8 7 |
a | Nu skræppen over ryggen slængt, | ||
b | og riflen ladt i hånd, | ||
a | og spjeldet lukt og døren stængt | ||
b | med tap og vidjevånd ; | ||
c | 5 | så indom til min gamle mor | |
d | i stuen nærmest ved, – | ||
c | et håndslag til farvel, – et ord, – | ||
c | «jeg kommer hjem så snyg jeg foer , – | ||
d | og indtil da – Guds fred!» | ||
a | 10 | Opefter bugtes vejen smal, | |
b | det bær i holtet ind; | ||
a | men bag mig ligger fjord og dal | ||
b | i disigt måneskin. | ||
c | Jeg foer forbi min grandes væg, – | ||
d | 15 | på gården var så stilt; | |
c | men bortmed grinden under hæg | ||
c | det lød som løv på linets læg, | ||
d | det ringled let og mildt. | ||
a | Der stod hun i det hvide lin, | ||
b | 20 | og hilste mig godkveld; | |
a | hun var så væn, hun var så fin, | ||
b | så frisk, som blom på fjeld. | ||
c | Ét øje lo hun med, og ét | ||
d | hun gøned med så småt! – | ||
c | 25 | jeg lo som hun, og med et sæt | |
c | jeg stod ved grinden ganske tæt, | ||
d | men da var øjet vådt. | ||
a | Jeg slog min arm om hendes liv, | ||
b | og hun blev rød og bleg; | ||
a | 30 | jeg kaldte hende for min viv, | |
b | og barmen faldt og steg. | ||
c | Jeg svor, at nu – nu var hun min | ||
d | tilbunds, – ej lidt – ej halv –! | ||
c | Hun så – jeg tror, på skoen sin, – | ||
c | 35 | der ringled løv på bringens lin: | |
d | det var fordi hun skalv. | ||
a | Hun bad så vakkert, og jeg slap, | ||
b | og spøgen gik som før; | ||
a | men hjertet mit gik klap i klap, | ||
b | 40 | min hug var vild og ør; – | |
c | jeg bad så vakkert, og hun taug, – | ||
d | vi fulgtes ad, vi to; | ||
c | mig tyktes som det sang i haug, | ||
c | som elverfolk og nøk og draug | ||
d | 45 | indunder løvet lo. | |
a | Så bar det opfor vejen smal, | ||
b | det bar i holtet ind; | ||
a | men nedenfor lå fjord og dal | ||
b | i disigt måneskin. | ||
c | 50 | Jeg sad så hed, hun sad så mat | |
d | tæt udpå stupets kant; | ||
c | vi hvisked i den lumre nat, – | ||
c | jeg véd ej selv hvor det var fat, | ||
d | men véd min pande brandt | ||
a | 55 | Jeg slog min arm om hendes liv, | |
b | hun hvilte på mit fang, – | ||
a | så fæsted jeg min unge viv, | ||
b | mens nøk i natten sang; | ||
c | om draugen lo, da hun blev min, | ||
d | 60 | det mindes jeg kun halv; – | |
c | mig skræmte ingen vættes grin, – | ||
c | jeg så kun hun var ræd og fin, | ||
d | og kendte hvor hun skalv. | ||
a | Jeg lå i skardet vendt mod sør, | ||
b | 65 | og så hvor solen randt; | |
a | om dybet lå et skyggeslør, | ||
b | mens fonn og jøkler brandt. | ||
c | Det røde hus, min mors og mit, | ||
d | herovenfra jeg ser; | ||
c | 70 | der har hun strævt, der har hun stridt, | |
c | der blev mit sind så frisk og frit, – | ||
d | Gud véd hvad det blev mer! | ||
a | Hun er alt oppe; røgens svev | ||
b | jeg tror ivejret slår, | ||
a | 75 | på blegen ved den hvide væv | |
b | det tykkes mig hun går. | ||
c | Ja, driv du kun dit vante stel; | ||
d | for det dig signe Gud! | ||
c | Hos renen på det vilde fjeld | ||
c | 80 | jeg henter dig en vakker feld, | |
d | og to–tre til min brud! | ||
a | Ja, hvor er hun? Hun færdes visst | ||
b | i drømmens spredte spil. | ||
a | Kom ingenting ihug fra sidst, | ||
b | 85 | drøm om det, hvis du vil! | |
c | Men er du vågen, – riv det ud | ||
d | af mindet, – så gør jeg. | ||
c | Lid på, du er min væne brud, | ||
c | væv lin og sy dit bryllupsskrud ; | ||
d | 90 | kort er vor kirkevej! | |
a | Det tykkes tungt at skilles ad, | ||
b | fra den ens sjæl har kær; – | ||
a | men længslen er et tvætningsbad, | ||
b | til mig den helse bær. | ||
c | 95 | Her står jeg som påny besjælt, | |
d | så svalt er nu mit blod; – | ||
c | et liv, ej halvt – langtmindre helt, | ||
c | et liv i synd og anger delt, | ||
d | jeg træder under fod. | ||
a | 100 | Hver mørkets lyst, hver vild begær | |
b | af hugen drives ud; | ||
a | jeg er så frisk, jeg står så nær | ||
b | mig selv og nær min Gud! | ||
c | Et syn udover ås og fjord, | ||
d | 105 | udover furutop, – | |
c | og så tilfjelds i renens spor; – | ||
c | farvel, min viv! Gudsfred, min mor! | ||
d | Og nu på vidden op! | ||
a | Ibrand står skyen lavt i vest, | ||
b | 110 | det flammer over fjeld; | |
a | men over dalens sidste rest | ||
b | sig spænder tågens tjeld. | ||
c | Tungt var mit syn og træt min fod, | ||
d | og tankefuldt mit sind; | ||
c | 115 | men udfor stupet, der jeg stod, | |
c | lå lyng og lyste som i blod, | ||
d | og skalv for kveldens vind. | ||
a | Jeg brak en kvist af lyngens dusk, | ||
b | og stak den i min hat; | ||
a | 120 | tæt bag mig stod en fattig busk, | |
b | der lå jeg lunt den nat. | ||
c | Og tanker gik og tanker kom, | ||
d | som folk på kirkesti; | ||
c | de flokked sig og så sig om, | ||
c | 125 | de satte ret og de holdt dom, | |
d | og skred så stilt forbi. | ||
a | Var jeg dig nær i denne stund, | ||
b | du blom, igår jeg brak, – | ||
a | jeg lagde mig som trofast hund | ||
b | 130 | for sømmen af din stak. | |
c | Jeg svam i dine øjne ind. | ||
d | Der tvætted jeg min sjæl; | ||
c | det trold, som heksebandt mit sind | ||
c | igårkveld ved din faders grind, | ||
d | 135 | jeg slog med spot ihjel! | |
a | Op sprang jeg sejersvarm og bad | ||
b | en vinget bøn til Gud | ||
a | om sol på alle dages rad | ||
b | for dig, min lyse brud! | ||
c | 140 | Dog nej, til det jeg er for stærk, | |
d | til det jeg er for ung; | ||
c | jeg véd og vil et bedre værk, | ||
c | og derfor, Gud, min bøn dig mærk: | ||
d | gør hendes livssti tung! | ||
a | 145 | Stem elven op hvorhelst hun går, | |
b | gør kloppen smal og glat, | ||
a | lad urden gnage foden sår, | ||
b | gør sætervejen brat; | ||
c | jeg løfter hende højt på arm | ||
d | 150 | igennem stridets flom; | |
c | jeg bænker hende ved min barm, – | ||
c | frist der at volde hende harm, | ||
d | det vil vi strides om! | ||
A | Langvejs sørfra er han kommen, | ||
B | 155 | kommen over brede vande; | |
A | tause tanker ligger som en | ||
B | nordlysbrydning om hans pande. | ||
A | Gråden leger i hans latter, | ||
B | læben taler, når den tier; | ||
A | 160 | men om hvad? Jeg bedre fatter | |
B | vindens kvad i lund og lier. | ||
A | Jeg er ræd hans kolde øje | ||
B | har så lidt dets dybde fundet, | ||
A | som det sortblå tjerns, af høje | ||
B | 165 | jøklers barme født og bundet. | |
A | Tunge tankefugle stryger | ||
B | lavt og langsomt over spejlet; | ||
A | snart igen i råk det fyger, – | ||
B | berg dig da, – tildæks med sejlet! | ||
A | 170 | Midtpå vidderne vi mødtes, | |
B | jeg med rifle, han med hunde; | ||
A | mellem os et forbund fødtes, | ||
B | som jeg brød, ifald jeg kunde | ||
A | Hvorfor har hos ham jeg tøvet? | ||
B | 175 | Tidt jeg gad mig fra ham skille; | |
A | nu jeg tror, han har mig røvet | ||
B | selve evnen til at ville! | ||
A | «Hvorfor længter du om kvelden | ||
B | nedad til din moders stue; | ||
A | 180 | sov du bedre under felden, | |
B | end på viddens brune tue?» | ||
A | Hjemme sad på sengestokken | ||
B | gamle mor med mig og katten, | ||
A | spandt og sang, til drømmeflokken | ||
B | 185 | bar mig ud til leg i natten. | |
A | «Drømme, drømme, – hvorfor drømme? | ||
B | Tro mig, dagens dåd er bedre! | ||
A | Bedre livets støp at tømme, | ||
B | end en blund blandt fældte fædre!» | ||
A | 190 | «Over vidden flyger renen; | |
B | efter den i vind og væde! – | ||
A | Bedre det, end bryde stenen | ||
B | op af fattig jord dernede!» | ||
A | Men jeg hører klokken ringe | ||
B | 195 | op fra kirken udpå tangen! | |
A | «Lad det ringe, lad det klinge, | ||
B | bedre klang har fossesangen!» – | ||
A | Gamle mor og hun til kirke | ||
B | går med bogen svøbt i klædet. | ||
A | 200 | «Tro mig, mand, du bedre virke | |
B | kan, end slide kirkeledet!» | ||
A | Orglet synger indfor grinden; | ||
B | der er lys ved altertavlen. | ||
A | «Bedre synger storm om tinden, | ||
B | 205 | bedre skinner sol på skavlen!» | |
A | Nu, så kom! I vejr og væde | ||
B | over viddens hvide bølge! | ||
A | Lad så kirkestien træde | ||
B | hvo som vil, – jeg slår ej følge! | ||
A | 210 | Høsten kommer; hør den sidste | |
B | bølings bjelder under åsen! | ||
A | Viddens frihed må den miste, | ||
B | får igen et liv – på båsen! | ||
A | Snart er vintrens tæpper hængte | ||
B | 215 | foldrigt udfor stupets vægge; | |
A | snart er alle stier stængte, – | ||
B | hjemad må jeg vejen lægge. | ||
A | Hjemad? Har da der jeg hjemme, | ||
B | hvor min hug ej længer færdes? | ||
A | 220 | Han har længst mig lært at glemme, | |
B | selv jeg lærte mig at hærdes. | ||
A | Dagens dåd har intet mærke, | ||
B | slig som den dernede drives; | ||
A | her blev mine tanker stærke, | ||
B | 225 | kun på vidden kan jeg trives. | |
A | I den øde sæterstue | ||
B | al min rige fangst jeg sanker; | ||
A | der er krak og der er grue, | ||
B | friluftsliv for mine tanker. | ||
A | 230 | Der er vættespil i natten, | |
B | kløgtig skytte faren vejrer. | ||
A | Han har skænkt mig tryllehatten; | ||
B | jeg kan fristes, men jeg sejrer! | ||
A | Vinterliv på vilde vidder | ||
B | 235 | sætter stål i veke tanker, – | |
A | intet sagn om fuglekvidder | ||
B | sygt igennem åren banker. | ||
A | Er til vår i stål jeg drevet, | ||
B | henter jeg de to fra dalen, – | ||
A | 240 | løfter dem fra hverdagsstrævet, | |
B | bænker dem i højfjeldssalen, | ||
A | lærer dem min nye visdom, | ||
B | lokker latter over hjemmet; | ||
A | snart er livet på de isom- | ||
B | 245 | spændte vidder dem ej fremmed. | |
A | Her jeg sad i lange uger, – | ||
B | kan ej ensomheden bære; | ||
A | mindekrigen kraften sluger, | ||
B | nedad må jeg til de kære. | ||
A | 250 | Kun en dag, og så jeg stiger | |
B | op igen fra mor og hende, – | ||
A | op til mine høje riger, | ||
B | som til vår skal rumme trende. | ||
A | Ud jeg må; – Hu, sneen fyger! | ||
B | 255 | Lidt forsent jeg mig betænkte. | |
A | Vintervejr langs vidden stryger, – | ||
B | nu er alle stier stængte. | ||
a | Uger gik og jeg vandt mig selv, | -v-vv-v- | |
B | min hjemve kom aldrig tilorde; | v-vv-vv-v | |
a | 260 | under isklædets folder lå bæk og elv, | vv-vv-vv-v- |
a | månen stod rund over fonnens hvælv, | -vv-vv-v- | |
B | og stjernerne tindred sig store. | v-vv-vv-v | |
a | For frisk jeg var til at sidde stur | v-v-vv-v- | |
B | i stuen da dagen hælded; | v-vv-v-v | |
a | 265 | så lidt som min tanke jeg trives i bur, | v-vv-vv-vv- |
a | over vidden jeg jog, til den styrtende urd | vv-vv-vv-vv- | |
B | standsed mig yderst på fjeldet. | -vv-vv-v | |
a | I det gabende dyb lå dalen stilt; | vv-vv-v-v- | |
B | da toned det ude på tangen –! | v-vv-vv-v | |
a | 270 | Jeg lytted –, det lød både lindt og mildt; | v-vv-vv-v- |
a | hvor hørte jeg før den slåtten blev spilt –? | v-vv-v-vv- | |
B | Da kendte jeg klokkeklangen! | v-vv-v-v | |
a | De ringede julens højtid ind | v-vv-v-v- | |
B | med de gamle hjemlige klokker. | vv-v-vv-v | |
a | 275 | Det lyser bagved min grandes grind, | v-vv-v-v- |
a | fra min moders stue går ud et skin, | vv-v-vv-v- | |
B | som sælsomt mig maner og lokker. | v-vv-vv-v | |
a | Hjemmet med alt sit fattige liv | -vv-v-vv- | |
B | blev en saga med billeder rige! | vv-vv-vv-v | |
a | 280 | Heroppe lå fjeldvidden stor og stiv, | v-vv-vv-v- |
a | dernede havde jeg mor og viv, – | v-v-vv-v- | |
B | til dem jeg måtte vel hige. | v-v-vv-v | |
a | Da lo det bag mig så kort og tørt; | v-v-vv-v- | |
B | det var den fremmede skytte. | v-v-vv-v | |
a | 285 | Han havde min ordløse tanke hørt: | v-vv-vv-v- |
a | «mig synes min unge ven er rørt, – | v-vv-v-v- | |
B | ak ja, den hjemlige hytte!» | v-v-vv-v | |
a | Og atter jeg stod med stålsat arm, | v-vv-v-v- | |
B | og kendte jeg var den stærke; | v-vv-v-v | |
a | 290 | viddernes luftning kølte min barm, | -vv-v-vv- |
a | aldrig den mere skal banke sig varm | -vv-vv-vv- | |
B | for et vinkende julemærke! | vv-vv-v-v | |
a | Da lyste det op om tun og tag | v-vv-v-v- | |
B | udfor min moders stue; | -vv-v-v | |
a | 295 | først var det som dæmrende vinterdag, | v-vv-vv-v- |
a | så rulled sig røgen i tunge lag, | v-vv-vv-v- | |
B | og så kom den røde lue. | v-vv-v-v & vv-v-v-v | |
a | Det lyste, det brændte, det knak i grus; | v-vv-vv-v- | |
B | af kvide jeg skreg i natten; | v-vv-v-v | |
a | 300 | men skytten trøsted: «hvi så konfus? | v-v-vv-v- |
a | Det brænder jo bare, det gamle hus, | v-vv-vv-v- | |
B | med juleøllet og katten!» | v-v-vv-v | |
a | Han talte så klogt i al min nød, | v-vv-v-v- | |
B | at fast mig voldtes en gysning; | v-v-vv-v | |
a | 305 | han viste, hvor virksomt luens glød | v-vv-v-v- |
a | over i månens strejflys flød | -vv-v-v- | |
B | til en sammensat natbelysning. | vv-vv-v-v | |
a | Han kikked gennem den hule hånd | v-v-vv-v- | |
B | til vinding for perspektivet; | v-vv-v-v | |
a | 310 | da toned en sang over fjeld og fonn, | v-vv-vv-v- |
a | da skønte jeg grant, min moders ånd | v-vv-v-v- | |
B | i englenes vold var givet: | v-vv-v-v | |
a | «Stille du stelled, stille du led, | -vv-v-vv- | |
B | stille du vandred i vrimlen; | -vv-vv-v | |
a | 315 | så lempeligt bære vi dig afsted | v-vv-vv-v- |
a | højt over vidden til lys og fred, | -vv-vv-v- | |
B | til julekvelds-glæde i himlen!» | v-vv-vv-v | |
a | Borte var skytten og månen dækt; | -vv-vv-v- | |
B | i blodet var brand og frysning, – | v-vv-v-v | |
a | 320 | over vidden jeg bar min kvides vægt, – – | vv-vv-v-v- |
a | men det kan ikke nægtes, der var effekt | vv-vv-vv-v- | |
B | i den dobbelte natbelysning! | vv-vv-v-v | |
a | Midsommerdagen lå som bedst | -vv-v-v- | |
B | og dirred hed over hejen; | v-v-vv-v | |
a | 325 | klokkerne ringed til bryllupsfest, | -vv-vv-v- |
a | dybt dernede foer folk tilhest | -v-vv-v- | |
B | langsefter alfarvejen. | -vv-v-v & v-v-v-v | |
a | De skød fra min grandes låvebro, | v-vv-v-v- | |
B | der var birkebusker ved grinden, | vv-v-vv-v | |
a | 330 | på tunet var folksomt nok, kan du tro; | v-vv-v-vv- & v-vv-vv-v- |
a | men jeg lå yderst på stupet og lo, | v-v-vv-vv- | |
B | mens tårerne brandt i vinden. | v-vv-v-v | |
a | Det var som jeg hørte gønende stev | v-vv-v-vv- | |
B | og tankehvas latter at runge, | v-vv-vv-v | |
a | 335 | mig syntes et spottekvad op mod mig drev; | v-vv-vv-vv- |
a | jeg lå over stupet; i lyngen jeg rev, | v-vv-vv-vv- | |
B | og bed i min egen tunge. | v-vv-v-v | |
a | Afgårde de red i staselig flok, | v-vv-v-vv- | |
B | bruden sad rank i sadlen, | -vv-v-v | |
a | 340 | sidt over lænderne svam hendes lok, | -vv-vv-vv- |
a | den glittred, den lyste, – jeg kendte den nok | v-vv-vv-vv- | |
B | fra den sidste kveld-stund i dalen. | vv-v-vv-v | |
a | Over bækken red hun skridt for skridt | vv-v-v-v- | |
B | tæt indved brudgommens side. – | -vv-vv-v & v-v-vv-v | |
a | 345 | Da havde jeg sørget mit hjerte frit, | v-vv-vv-v- |
a | tilende havde jeg kampen stridt, | v-v-vv-v- | |
B | jeg havde ikke mere at lide. | -vv-v-vv-v | |
a | Jeg stod for stupet med stålsat ånd, | v-v-vv-v- & -vv-vv-v- | |
B | og højt over sommerlivet. | v-vv-v-v | |
a | 350 | Toget så ud som et blinkende bånd, – | -vv-vv-vv- |
a | jeg holdt for øjet den hule hånd | v-v-vv-v- | |
B | til vinding for perspektivet. | v-vv-v-v | |
a | De flagrende skaut, det skinnende lin, | v-vv-v-vv- | |
B | og mændenes kofter røde, | v-vv-v-v | |
a | 355 | kirken med vigselens himmelvin, | -vv-vv-v- |
a | bruden, den fagre, som engang var min, | -vv-vv-vv- | |
B | og lykken, som fra mig døde, – | v-vv-v-v | |
a | det alt tilhobe jeg stod og så | v-v-vv-v- | |
B | oppe fra livets vidder; | -vv-v-v | |
a | 360 | et højere lys over synet lå, – | v-vv-vv-v- |
a | men se, det kan nu ingen forstå, | v-v-v-vv- | |
B | som nede i sværmen sidder. | v-vv-v-v | |
a | Da lo det bagved mig kort og tørt, | v-vv-v-v- | |
B | det var den fremmede skytte: | v-v-vv-v | |
a | 365 | «kammerat, efter det jeg nu har hørt, | vv-vv-v-v- |
a | jeg ser jeg forgæves har skræppen snørt, | v-vv-vv-v- | |
B | her er jeg til ingen nytte!» | v-vv-v-v | |
a | Nej, nu er jeg mand for at hjælpe mig selv, | v-vv-vv-vv- | |
B | men tak for din gode mening; | v-vv-v-v | |
a | 370 | det flommer ej længer i årens elv, | v-vv-vv-v- |
a | og jeg tror jeg mærker i bringens hvælv | vv-v-vv-v- | |
B | alleslags tegn til forstening. | -vv-vv-v | |
a | Den sidste styrkende saft jeg drak; | v-v-vv-v- | |
B | ej længer på vidden jeg fryser; | v-vv-vv-v | |
a | 375 | mit sejl gik under, mit livstræ knak, – | v-v-vv-v- |
a | men se, hvor smukt hendes røde stak | v-v-vv-v- | |
B | mellem birkestammerne lyser. | vv-v-vv-v | |
a | Det går i galop, men se, der blev | v-vv-v-v- | |
B | de borte ved kirke-svingen . | v-vv-v-v | |
a | 380 | Mit væneste minde, i lykke lev! | v-vv-vv-v- |
a | Nu bytted jeg bort mit sidste stev | v-vv-v-v- | |
B | for et højere syn på tingen. | vv-vv-v-v | |
a | Nu er jeg stålsat, jeg følger det bud, | v-v-vv-vv- & -vv-vv-vv- | |
B | der byder i højden at vandre! | v-vv-vv-v | |
a | 385 | Mit lavlandsliv har jeg levet ud; | v-v-vv-v- |
a | heroppe på vidden er frihed og Gud, | v-vv-vv-vv- | |
B | dernede famler de andre. | v-v-vv-v | |
133
Tilbake til innholdsliste
Kvindernes bøn.
(
Af «Kongs-emnerne»
.)
Versetype: | rapsodisk Buchnervers | ||
Rimskjema: | R|Rr | ||
Metrisk formel: | tri 5|6 |
A | Slagen er slangen! | 5 | |
A | Ydmyg og fangen | 5 | |
B | synderen kommer! | 5 | |
Cc | Slut ham i armene, | 6 | |
Cc | 5 | milde, forbarmende | 6 |
B | jordlivets dommer! | 5 | |
Dd | Vindende viger han, | 6 | |
E | flygter mod tronen; | 5 | |
Dd | sejrende stiger han –; | 6 | |
E | 10 | nu har han kronen! | 5 |
134
Tilbake til innholdsliste
Tak.
Versetype: | strofisk strofegruppe stev | ||
Rimskjema: | (A b)2 | (Aa b)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (5 4)2 |
A | Hendes sorg var de vånder, | vv-vv-v | |
b | som knudred min sti, – | v-vv- | |
A | hendes lykke de ånder, | vv-vv-v | |
b | som bar mig forbi. | v-vv- | |
A | 5 | Hendes hjem er her ude | vv-vv-v |
b | på frihedens hav, | v-vv- | |
A | hvor digterens skude | v-vv-v | |
b | kan spejle sig af. | v-vv- | |
Aa | Hendes slægt er de skiftende | vv-vv-vv | |
b | 10 | skikkelsers rad, | -vv- |
Aa | som skrider med viftende | v-vv-vv | |
b | flag i mit kvad. | -vv- | |
A | Hendes mål er at tænde | vv-vv-v | |
b | mit syn i glød, | v-v- | |
A | 15 | så ingen fik kende, | v-vv-v |
b | hvo hjælpen bød. | v-v- | |
A | Og just for hun venter | v-vv-v & vv-v-v | |
b | ej tak engang, | v-v- | |
A | jeg digter og prenter | v-vv-v | |
b | 20 | en takkens sang. | v-v- |
136
Tilbake til innholdsliste
Abraham Lincolns mord.
Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)2 c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi+ (8 6)2 8 6 8 8 6 |
a | De løsned et skud der-over i vest, | v-vv-v-vv- | |
b | og det skaked Europa op. | vv-vv-v- | |
a | Hej, hvilket liv der med et blev blæst | -vv-vv-v- & v-v-vv-v- | |
b | i den hele broderte trop! | vv-vv-v- | |
c | 5 | Du gamle Europa, med orden og ret, | v-vv-vv-vv- |
d | med lov for hver eneste steg, | v-vv-vv- | |
c | med rygte foruden mén og plet, | v-vv-v-v- | |
c | med dydig harm mod alt sort og slet, – | v-v-vv-v- | |
d | du blev så forunderlig bleg! | v-vv-vv- | |
a | 10 | På sørgelak trykkes enhjørning og ørn | v-vv-vv-vv- |
b | og alle de andre dyr; | v-vv-v- | |
a | paketbåden stikker på kabelets tørn; | v-vv-vv-vv- | |
b | depecherne mylrer og kryr. | v-vv-vv- | |
c | Bomulds-magnaten, gloirens søn, | -vv-v-vv- | |
d | 15 | de tusend fra løgnens land, | v-vv-v- |
c | de stod alt og greb efter fredspalmen grøn, | v-vv-vv-vv- & vv-v-vv-vv- | |
c | så knalded det ene revolver-drøn, | v-vv-vv-v- | |
d | og så faldt han, den ene mand. | vv-vv-v- | |
a | Og så tog I skræk. Europas råd, | v-vv-v-v- & vv-v-v-v- | |
b | 20 | er det som sig hør og bør? | v-vv-v- & vv-v-v- |
a | En Preusser-gerning, en Dybbøl-dåd, | v-v-vv-v- | |
b | var verden vel vidne til før. | v-vv-vv- | |
c | Sin broder hakker da ingen ravn; – | v-v-vv-v- | |
d | I kommer dog Polen ihug? | v-vv-vv- | |
c | 25 | Og Engelskmanden for København? | v-v-vv-v- |
c | Og graven ved Flensborg? Og Sønderborgs navn? | v-vv-vv-vv- | |
d | Men hvorfor da harmes nu? | v-vv-v- | |
a | Den røde rose, som blommer hist | v-v-vv-v- | |
b | og skræmmer jer med sin flor, | v-vv-v- | |
a | 30 | til den gav Europa sin podekvist | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- |
b | og Vesten sin yppige jord. | v-vv-vv- | |
c | I planted som stikling hin frodige vånd, | v-vv-vv-vv- | |
d | der rødmer Amerikas kyst; – | v-vv-vv- | |
c | jer var det, som bandt med højst-egen hånd | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
c | 35 | martyriets blodrøde ridderbånd | v-vv-vv-v- |
d | på Abraham Lincolns bryst. | v-vv-v- | |
a | Med glemte løfter, med svegne ord, | v-v-vv-v- | |
b | med traktaters forrevne ark, | vv-vv-v- | |
a | med brudd fra iår på jer ed fra ifjor | v-vv-vv-vv- | |
b | 40 | har I gødet historiens mark. | vv-vv-vv- |
c | Og så vented I endda, trygge i sind, | vv-vv-v-vv- | |
d | en høst af det ædleste slags! | v-vv-vv- | |
c | Se, nu spirer jer sæd. Hvilket flammende skin! | vv-vv-vv-vv- | |
c | I undres; I véd hverken ud eller ind, – | v-vv-vv-vv- | |
d | 45 | thi der vokser stiletter for aks! | vv-vv-vv- |
a | Hvor loven sidder på knivens spids | v-v-vv-v- | |
b | og retten på galgen bor, | v-vv-v- | |
a | er dagningens sejr mer nær og viss, | v-vv-vv-v- | |
b | end her, hvor der myrdes med ord. | v-vv-vv- & vv-v-vv- | |
c | 50 | En vilje våger, og holder dom, | v-v-vv-v- |
d | og knuser hvert løgnens bur; – | v-vv-v- | |
c | men ormen må først æde skallen tom, | v-vv-vv-v- | |
c | og tiden må først få krænget sig om | v-vv-v-vv- | |
d | til sin egen karrikatur. | vv-v-vv- & v-vv-vv- | |
a | 55 | Der råder en dæmon med evig magt. | v-vv-vv-v- |
b | Prøv kun på at byde ham trods! | v-vv-vv- & vv-v-vv- | |
a | I støv måtte domus aureas pragt, | v-vv-vv-v- | |
b | i grus måtte Neros kolos. | v-vv-vv- | |
c | Men først måtte Romer-forbrydelsen nå | v-vv-vv-vv- | |
d | 60 | over jorden fra pol til pol, | vv-vv-v- |
c | tyrannen sin apotheose få, | v-vv-vv-v- | |
c | og kejsernes gyldne billeder stå | v-vv-v-vv- | |
d | som guder på Kapitol. | v-vv-v- | |
a | Så ramled det sammen; cirkus og slot, | v-vv-v-vv- | |
b | 65 | templer, kolonners skov, | -vv-v- |
a | buer, arkader, alt trampedes småt | -vv-vv-vv- | |
b | under bøffelens skoede hov. | vv-vv-vv- | |
c | Så byggedes nyt på det gamles grund, | v-vv-vv-v- | |
d | og luften var ren til en tid. | v-vv-vv- | |
c | 70 | Nu varsler det mod foryngelsens stund; | v-vv-v-vv- |
c | nu stiger der pest fra den svampede bund, | v-vv-vv-vv- | |
d | og vifter, snart hid snart did. | v-vv-v- | |
a | Men er det i råddenskabs sumpe vi går, | v-vv-vv-vv- & vv-v-vv-vv- | |
b | jeg råber ej ak og ve | v-vv-v- | |
a | 75 | over hver en brammende giftblomst, som står | vv-v-vv-vv- |
b | i fylde på tidens træ. | v-vv-v- | |
c | Lad ormen kun hule. Før skallen er tom, | v-vv-vv-vv- | |
d | før brister ej væg og tag. | v-vv-v- | |
c | Og lad kun «systemet» få vrængt sig om; | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- | |
c | 80 | des-før kommer hævnen og holder dom | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- |
d | på tids-løgnens yderste dag! | v-vv-vv- | |
140
Tilbake til innholdsliste
Til min ven revolutions-taleren!
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (a a) | (A A) | (Aa Aa) | ||
Metrisk formel: | bi++ (8 8) | (9 9) |
a | De siger, jeg er bleven «konservativ». | v-vvv-vv-v- | |
a | Jeg er, hvad jeg var mit hele liv. | v-vv-v-v- & vv-v-v-v- | |
A | Jeg går ikke med på at flytte brikker. | v-vv-vv-v-v & vv-v-vv-v-v | |
A | Slå spillet overende; da har De mig sikker. | v-vvv-vv-vv-v | |
A | 5 | En eneste revolution jeg husker, | v-vv-vv-v-v |
A | som ikke blev gjort af en halvheds-fusker. | v-vv-vv-v-v | |
Aa | Den bær for alle de senere glorien. | v-v-vv-vv-vv | |
Aa | Jeg mener naturligvis syndflods-historien. | v-vv-vv-vv-vv | |
A | Dog selve den gang blev Lucifer luret; | v-v-vv-vv-v & v-vv-v-vv-v | |
A | 10 | thi Noah tog, som De véd , diktaturet. | v-v-vv-vv-v |
Aa | Lad os gøre det om igen , radikalere; | vv-vv-v-vv-vv & vv-vv-vv-v-vv | |
Aa | men dertil kræves både mænd og talere. | vv-vv-v-v-vv | |
A | I sørger for vandflom til verdensmarken. | v-vv-vv-v-v | |
A | Jeg lægger med lyst torpédo under Arken. | v-vv-v-vvv-v | |
141
Tilbake til innholdsliste
Uden navn.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | A b A A A b | ||
Metrisk formel: | bi 8 7 8 8 8 7 |
A | Til den ridderligste sender | ||
b | jeg mit digt foruden navn. | ||
A | Jeg forstår, hvor sværdet brænder | ||
A | i de djærve bundne hænder; | ||
A | 5 | jeg forstår, hvor naget tænder | |
b | i hans pandes tankefavn. | ||
A | Viljen vendt mod sejers-baner, – | ||
b | viljen lænkelagt i skjul; | ||
A | hånden strakt mod fædres faner, | ||
A | 10 | sindet fyldt af storværks-planer, – | |
A | flugten stængt af vindfalds-graner, – | ||
b | arme kongelige fugl! | ||
A | Dagen gryr og hornet klinger. | ||
b | Hej, det blir en verdensjagt! | ||
A | 15 | Jeg forstår, hvor skårne vinger | |
A | værke kan, der buret tvinger: | ||
A | jeg forstår, hvor længslen stinger, | ||
b | der, hvor dværge slutter vagt. | ||
A | Dagen går og hornet tier; | ||
b | 20 | alle våben lægges ned. | |
A | Navn for navn på melodier | ||
A | bæres rundt i lund og lier; – | ||
A | jeg forstår, hvor smerten svier | ||
b | ham, som ej fik nævnes med. | ||
A | 25 | Ånden lys af skjønheds-larver , | |
b | skabertrang i sind og syn, – | ||
A | digtets spil hans dådskraft arver, | ||
A | blomster gror i leg med farver; – | ||
A | glemsels-leg, mens savnet harver | ||
b | 30 | sindet, som et nedslags lyn! | |
A | Måtte nægte, hvad står malet | ||
b | midt på pandens åbne hvælv! | ||
A | Måtte svigte idealet, | ||
A | lig apostlen, der han daled, | ||
A | 35 | dommens nat, til hanegalet | |
b | drog ham opad mod ham selv! | ||
A | Kval, – og stumhed! Kan I, dverge, | ||
b | fatte offrets fulde vægt? | ||
A | Véd I, hvad det er at sværge | ||
A | 40 | troskabsed på fremmed værge, – | |
A | alt tilhobe for at berge | ||
b | skindet for en rådløs slægt? | ||
A | I vil svare, det er drømme, | ||
b | drømme kun, som offres her. | ||
A | 45 | Ja, lad gå; lad kløgten strømme; | |
A | det er let for jer at dømme; | ||
A | I har aldrig trængt til tømme, – | ||
b | aldrig vidst, hvad drømme er. | ||
A | Mer end livet, mine herrer, | ||
b | 50 | er en drøm, som ej fik liv. | |
A | Den er lig det digt, jeg spærrer | ||
A | ind i sjælens stængte kærrer; | ||
A | løve-vildt det hugger, snærrer, | ||
b | kræver nat og dag mit: bliv! | ||
A | 55 | I vil råbe på, det heder: | |
b | størst, hvo selv sig overvandt. – | ||
A | Gylden visdom for asketer! | ||
A | Ly for løjheds Poul og Peter! | ||
A | Bjeldeklang kun for atleter, | ||
b | 60 | i hvis årer blodet brandt. | |
A | Puk så ej på «høje pligter»! – | ||
b | Har I købt hans sunde sjæl? | ||
A | Har I købt den djærve digter, | ||
A | så han kaldets epos svigter? | ||
A | 65 | Købt ham, købt ham, så han sigter | |
b | hadsk mod selvets bedste del? – | ||
A | Til den ridderligste sender | ||
b | jeg som krans et navnløst digt. | ||
A | Jeg forstår, hvor sværdet brænder, | ||
A | 70 | rustent, i de bundne hænder; | |
A | jeg forstår, hvor naget tænder; – | ||
b | kan I, vismænd, skønne sligt? | ||
A | Martyrdom, af purpur dækket, – | ||
b | kval i taushed, fængslet trang, | ||
A | 75 | blomsters håb, af gråvejr gækket, – | |
A | grenes frugt i utid brækket, | ||
A | drøm, til livets drøjhed vækket, – | ||
b | sættes kors ved i min sang. | ||
A | Versets mindesten jeg rejser | ||
b | 80 | for et ugjort storheds-værk; | |
A | og mens kløgtens flikværk dejser, – | ||
A | for hans fejl jeg flaget hejser, | ||
A | skriver, hvor min ridder knejser: | ||
b | Skalden i ham var for stærk! | ||
145
Tilbake til innholdsliste
Ved Port Said.
Versetype: | strofisk strofegruppe stev | ||
Rimskjema: | (a B|Bb)2 (C D)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (4 5)2 (5 5)2 |
a | Østerlands dag | -vv- | |
B | over havnen glittred; | vv-v-v | |
a | alle jordklodens flag | vv-vv- | |
B | fra masterne sittred. | v-vv-v | |
C | 5 | Musikens toner | v-v-v |
D | bar frem koralen; | v-v-v | |
C | tusend kanoner | -vv-v | |
D | døbte kanalen. | -vv-v | |
a | Damperne drog | -vv- | |
B | 10 | forbi obelisken. | v-vv-v |
a | På hjemmets sprog | v-v- | |
B | traf mig nyheders hvisken: | vv-vv-v | |
C | det digt-spejl, jeg pudsed | v-vv-v | |
D | for mandlige tøjter, | v-vv-v | |
C | 15 | var hjemme smudset | v-v-v |
D | af stænk fra fløjter. | v-v-v | |
a | Gift-fluen stak; | -vv- | |
B | det gav mindelser vamle. – | vv-vv-v | |
a | Stjerne, hav tak, – | -vv- | |
B | 20 | mit hjem er det gamle! | v-vv-v |
C | Vi prajed fregatten | v-vv-v | |
D | fra flodbåds-taget; | v-v-v | |
C | jeg svinged hatten | v-v-v | |
D | og hilste flaget. | v-v-v | |
a | 25 | Til fest, til fest, | v-v- |
Bb | trods giftkrybs-kløerne! | v-v-vv | |
a | Som udvalgt gæst | v-v- | |
Bb | gennem «Bitter-søerne»! | vv-v-vv | |
C | Er dagen sluknet, | v-v-v | |
D | 30 | jeg drømmende sover, | v-vv-v |
C | hvor Farao drukned | v-vv-v | |
D | og Moses slap over. | v-vv-v | |
147
Tilbake til innholdsliste
Til Frederik Hegel
.
(I anledning af Gyldendalske Boghandels 100-årige jubilæum
den 30te December 1870.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 | ||
Metrisk formel: | bi (8 7)2 |
A | Tag mit håndslag fra det fjerne; | ||
b | tag min tak i døde ord! | ||
A | Sikkert véd De selv, hvor gerne | ||
b | jeg sad med ved festens bord. | ||
A | 5 | Kunde ønsker jævne banen, | |
b | da blev Deres uden sten, | ||
A | sluttet af på livs-altanen | ||
b | i en aften lys og sen. | ||
A | Indtil da De uforfærdet | ||
b | 10 | bygge med på Nordens slot; – | |
A | muren højnes alt bag gærdet; | ||
b | tårnet stiger alt så småt. | ||
A | Stille bygværksmand, som brækker | ||
b | stenen til vort fælleshjem, – | ||
A | 15 | lid på: i dets byste-rækker | |
b | hules nischen og for Dem! | ||
149
Tilbake til innholdsliste
Dresden, i December 1870.
Ballonbrev
til en svensk dame.
Dresden, i December 1870.
Versetype: | rapsodisk & stikisk Wergelandstroké | ||
Rimskjema: | r|R|Rr | ||
Metrisk formel: | bi 7|8 |
a | Ja, jeg frister det idag, | 7 | |
B | jeg, som ved min tausheds længde, | 8 | |
B | tvert mod alle løfters mængde, | 8 | |
a | frygter jeg har tabt min sag, – | 7 | |
C | 5 | jeg, som foer fra Stockholm, bunden | 8 |
D | af en takskyld uden lige, | 8 | |
D | gæsted Faraonens rige, | 8 | |
D | løfted Isis-slørets flige, – | 8 | |
D | og til dato kunde svige, | 8 | |
C | 10 | hvad med hånden og med munden | 8 |
E | jeg på «Lyran» sidste kvelden | 8 | |
f | både loved og besvor, – | 7 | |
f | nemlig: med et skrevet ord | 7 | |
E | at betale lidt på gælden. | 8 | |
g | 15 | Tør jeg? Har jeg endnu ret? | 7 |
H | Ak, Gud-nå’s, hvem spør om retten? | 8 | |
H | Nuomstunder skilles trætten | 8 | |
g | af et magtsprog ret og slet. | 7 | |
i | Altså kort og godt: jeg vil; | 7 | |
J | 20 | men på anti-preussisk måde; | 8 |
J | ej i kraft af ret for nåde. | 8 | |
i | Vær mig stumme flygtning mild! | 7 | |
k | Her jeg lever på en vis, | 7 | |
k | som de lever i Paris. | 7 | |
L | 25 | Svære tyske floskelhelte, | 8 |
L | som med vold vil verden vælte, | 8 | |
m | pral og skrål og flag på stang, | 7 | |
m | «Wacht am Rhein», som kaldes sang, – | 7 | |
L | det er mit cernerings-belte. | 8 | |
m | 30 | De kan tro, at mangen gang | 7 |
m | kendes kredsen krap og trang. | 7 | |
N | Ølhus-snak, politisering, | 8 | |
N | er min køterstegs servering, | 8 | |
O | og i stadsavisens spalter, | 8 | |
O | 35 | hvor den tyske verskunst halter, | 8 |
P | diskes op den kost, mig gotter, | 8 | |
P | som en fransk ragout af rotter. – | 8 | |
Q | Værre dog, når genlyds-toner | 8 | |
r | fra vort Nord hidover slår; | 7 | |
r | 40 | når mit håb mod lys og vår | 7 |
Q | skydes ned af plebs-kanoner; | 8 | |
S | når i råheds-kravet hviner | 8 | |
S | fremtids himmelsprængte miner, | 8 | |
r | og jeg våbenstækket står | 7 | |
S | 45 | på en brusten drøms ruiner. | 8 |
T | Altså er, for ej at lyve, | 8 | |
u | nøden det, som nu mig drev | 7 | |
u | til at sende Dem et brev, – | 7 | |
T | og jeg lar ballonen flyve. | 8 | |
v | 50 | Duer har jeg ingen af; | 7 |
W | duer er jo håbets fugle, | 8 | |
v | og i denne klamme grav | 7 | |
W | bygger bare ravn og ugle. | 8 | |
Y | Men per ravn, per ugle, skikke | 8 | |
Y | 55 | brev til damer, duger ikke. | 8 |
z | Nu da – som De véd , ifjor, | 7 | |
A' | dengang Mälar-himlen mulned, | 8 | |
A' | frosten skar og løvet gulned, | 8 | |
z | ned til Deltas vang jeg foer. | 7 | |
B' | 60 | Der var sol og sommerdage. | 8 |
B' | Lyset slog med blink tilbage, | 8 | |
C' | som hos os en bræ fra fjorden. | 8 | |
C' | Palmelunden, sykomoren, | 8 | |
C' | skygged blågrøn over jorden; | 8 | |
D' | 65 | Beduinen og hans mage, | 8 |
E' | båren højt på dromedaren, | 8 | |
D' | så vi gennem ørknen drage. | 8 | |
E' | Første gang en uerfaren | 8 | |
Ff' | nordbo så det, skreg han studsende: | 8 -v-v-v-vv | |
Ff' | 70 | «mine herrer, ser De strudsene?» | 8 -v-v-v-vv |
G' | Fra Cairo opad Nilen | 7 v-v-v-v | |
G' | fløj vi på «Ferus» som pilen, | 8 | |
H' | gæsted Cheops-pyramiden, | 8 | |
I' | hvor Napoleon proklamerte, | 8 | |
I' | 75 | medens sfinxen mediterte | 8 |
H' | både før og da og siden. | 8 | |
J' | Beni Hassans kongegrave | 8 | |
J' | krøb vi ind i på vor mave. | 8 | |
K' | Seklerne har hærget stygt dem; | 8 | |
L' | 80 | hver en tidsberegning brister; | 8 |
m' | kun så meget får man ud, – | 7 | |
N' | tør man tro egyptologer, – | 8 | |
K' | og, ej sandt, vi tror jo trygt dem –: | 8 | |
N' | de blev til i fortids tåger, | 8 | |
m' | 85 | dengang Farao var gud | 7 |
L' | og herr Potifar minister, | 8 | |
N' | samt at herr ministrens svoger, | 8 | |
K' | Josef Jakobsen, har bygt dem. | 8 | |
O' | Memnonstøtten, stenkolossen, | 8 | |
P' | 90 | han, De véd , som sang et stykke, | 8 |
q' | gæsted vi en morgenstund; | 7 | |
q' | men den gamle holdt sin mund. | 7 | |
P' | Det er nu en skaldenykke | 8 | |
Rr' | fra den tid Kambyses dømmende | 8 -v-v-v-vv | |
Rr' | 95 | gik ham efter lidt i sømmene | 8 -v-v-v-vv |
S' | og, måske for ubehændigt, | 8 | |
S' | recenserte ham indvendigt. | 8 | |
O' | Sligt gør mangen sanger frossen, – | 8 | |
O' | og så svigter mælet tossen. | 8 | |
T' | 100 | Men så er beundrings-stolen | 8 |
T' | vederlag for sang mod solen. | 8 | |
U' | Sådan gubben Memnon troner | 8 | |
U' | på sit ry for brustne toner, | 8 | |
v' | stryger ind tributens mynt, | 7 | |
v' | 105 | gir i al sin oldtidspynt | 7 |
W' | audiens, ej blot til stormænd, | 8 | |
W' | men sågar til norske normænd, | 8 | |
v' | som min ringhed og Peer Gynt. | 7 | |
Y' | Dog, hvem mægter gøre rede | 8 | |
z' | 110 | for en 6–7 ugers drøm? | 7 |
a'' | Derfor beder jeg Dem, tag | 7 | |
a'' | disse løse pennedrag | 7 | |
Y' | fra min færd i lys og hede | 8 | |
z' | opad krokodillens strøm. | 7 | |
b'' | 115 | Gal-mands værk at spilde ord | 7 |
b'' | på vort pascha-liv ombord | 7 | |
C'' | i de fire Noæh arker; – | 8 | |
D'' | vi var fire, skal De vide, | 8 | |
C'' | og desuden to par barker | 8 | |
D'' | 120 | for et genus, kaldt det blide. | 8 |
e'' | I «Ferus» var sat på foer | 7 | |
e'' | bjørne tre fra gamle Nord; | 7 | |
F'' | elleve haner af de franske; | 8 | |
F'' | fire hingster – de var spanske – | 8 | |
G'' | 125 | lutter fyr- og flamme-foler, | 8 |
G'' | drevne stærkt i kaprioler, | 8 | |
G'' | og med gester som El Ol’er. | 8 | |
H'' | Tar vi med vor skibsbetjening, | 8 | |
H'' | fandtes efter fælles mening | 8 | |
I'' | 130 | flere dyr af slægten «Asen». | 8 |
J'' | Et slags buk fra Schweizerlandet ; | 8 | |
I'' | et amfibium af racen, | 8 | |
J'' | der skal bo «lidt under vandet», – | 8 | |
k'' | samt, naturligvis, en skok | 7 | |
L'' | 135 | olden- eller old-germanske | 8 |
M'' | vildsvin, næsten ganske tamme, | 8 | |
M'' | og som afart af de samme, | 8 | |
N'' | et par militære rovdyr; | 8 | |
N'' | et entrüstungs-fæigt skovdyr; | 8 | |
L'' | 140 | et af de brasilianske | 8 |
N'' | bogmøl, og en hel hob smådyr, | 8 | |
N'' | under fællesnavnet rådyr ; | 8 | |
k'' | item – nej, nu er det nok! | 7 | |
O'' | Tænk Dem så når dragomanen, | 8 | |
p'' | 145 | snart mod øst og snart mod vest, | 7 |
O'' | førte hele karavanen | 8 | |
p'' | til en oldtids kæmpe-rest. | 7 | |
Q'' | Over ørknens gule slette | 8 | |
Q'' | fløj vi som på vinger lette, | 8 | |
R'' | 150 | skønt i virkligheden toget | 8 |
s'' | gik til æsels, og tildels, | 7 | |
s'' | for de kække, til kamels. | 7 | |
R'' | Hvilken jubel, hvilken broget | 8 | |
T'' | stim og stimmel i vor barne- | 8 | |
T'' | 155 | glade flok! Hin uerfarne | 8 |
Uu'' | strudse-seer var den eneste, | 8 -v-v-v-vv | |
v'' | som for skydsen gjorde styr, | 7 | |
v'' | råbte: «æsler! Er det dyr | 7 | |
Uu'' | for en mand i pressens tjeneste! | 8 -v-v-v-vv | |
W'' | 160 | Jeg vil ha’e en rigtig ilhest; | 8 |
W'' | finds her ingen fuldblods Nilhest?» | 8 | |
Y'' | Luxor, Déndera, Sakkara, | 8 | |
Z'' | Edfu, Assuan og Phile | 8 | |
Z'' | vil i fart forbi jeg ile, | 8 | |
Z'' | 165 | og kun foreløbig hvile | 8 |
Y'' | ved en skildring fra Sahara. | 8 | |
a''' | De har sikkert engang hørt, | 7 | |
B''' | at når karavanen rykker | 8 | |
C''' | gennem ørkenhavets bølger, | 8 | |
a''' | 170 | sandets flom, af samum ført, | 7 |
C''' | viser frem hvad dybet dølger, | 8 | |
B''' | og den ser stillebens-stykker. | 8 | |
D''' | Eller rettere, den vader | 8 | |
D''' | gennem endeløse gader, | 8 | |
e''' | 175 | hvor den levende natur | 7 |
F''' | har med døden sig forenet, | 8 | |
F''' | og i tiden sig forstenet | 8 | |
e''' | til en vild arkitektur. | 7 | |
G''' | Ribben, ryggehvirvler, knokler | 8 | |
G''' | 180 | rager op som søjlesokler; | 8 |
H''' | hjerneskaller af kameler | 8 | |
H''' | er de faldne kapiteler; | 8 | |
I''' | tænders gule gisne rader | 8 | |
I''' | er balkoners balustrader; | 8 | |
J''' | 185 | fingre, som i vejret vimser, | 8 |
J''' | er de brustne loftsgesimser, | 8 | |
K''' | og som mølne ridderfaner | 8 | |
K''' | svajer pjalter af kaftaner. | 8 | |
L''' | Tænk Dem så det hele billed, | 8 | |
L''' | 190 | dirrende i sol og stilhed, | 8 |
M''' | vokse, vokse, fylde, fange, | 8 | |
M''' | højnes, højnes tusend gange; – | 8 | |
N''' | tænk Dem denne gravens verden | 8 | |
O''' | som en oldtids karavane, | 8 | |
O''' | 195 | brat forstenet på sin bane, – | 8 |
N''' | og De har Egypter-færden. | 8 | |
P''' | Ja, så er det. I en tidens | 8 | |
q''' | morgenstund drog ud et tog; | 7 | |
P''' | prester forrest med sin videns | 8 | |
q''' | 200 | hieroglyf beskrevne bog; | 7 |
R''' | gudekonger, kongeguder | 8 | |
S''' | red henover seklers vidder; – | 8 | |
S''' | Isis og Osiris sidder | 8 | |
R''' | i sin stumheds pragt og luder | 8 | |
R''' | 205 | på de høje sadelpuder; | 8 |
t''' | Horus, Hathor, Thme og Ptah, | 7 | |
t''' | Amon Re og Amon Ra | 7 | |
U''' | kaster glans til alle sider, | 8 | |
U''' | der de midt i skaren skrider; | 8 | |
V''' | 210 | Apis med den gyldne pande | 8 |
V''' | ledes langsmed flodens vande, | 8 | |
W''' | fulgt af slavers millioner, – | 8 | |
y''' | og hvor følget slår sin lejr, | 7 | |
W''' | rejses sfinxer og pyloner. | 8 | |
y''' | 215 | Over grav og over sejr | 7 |
Z''' | mindetavler, obelisker | 8 | |
Z''' | står i billedskrift og hvisker; | 8 | |
A'''' | tusend templers søjlerader | 8 | |
A'''' | pæler karavanens gader; | 8 | |
B'''' | 220 | tusend pyramiders belte | 8 |
B'''' | er dens efterladte telte. | 8 | |
c'''' | Se, da kom et pust fra nord, | 7 | |
D'''' | steg til storm på ørkenhavet, | 8 | |
c'''' | pisked karavanens spor; – | 7 | |
D'''' | 225 | prester tumled, konger raved, | 8 |
e'''' | hele guder sank i grus; | 7 | |
e'''' | Faraonen og hans hus | 7 | |
D'''' | lå i glemsels sand begravet. | 8 | |
F'''' | Der, hvor sværmen frem var dragen, | 8 | |
g'''' | 230 | faldt den livløs, stum og stur; – | 7 |
F'''' | tusend år i sarkofagen, | 8 | |
F'''' | gemt for lyset og for dagen, | 8 | |
g'''' | mumien lig i svøbets bur, | 7 | |
F'''' | smuldred bort en dømt og slagen | 8 | |
g'''' | 235 | fire tusend års kultur. | 7 |
H'''' | Denne karavanes rester | 8 | |
H'''' | var det, vi, Khedivens gæster, | 8 | |
I'''' | drog forbi til Nubiens grænse. | 8 | |
I'''' | Fellah-flokken så vi lænse | 8 | |
J'''' | 240 | ørkenbølgen om Abydos, | 8 |
J'''' | og lidt længer op mod syd os | 8 | |
K'''' | mødte Karnaks skog af sokler | 8 | |
K'''' | som en urtids kæmpeknokler; | 8 | |
L'''' | Rhameseums kapiteler | 8 | |
L'''' | 245 | lå som skaller af kameler; | 8 |
M'''' | Luxors hal med hundred søjler, | 8 | |
M'''' | slavers arme lig i bøjler, | 8 | |
N'''' | vidned stumt om stormens stund i | 8 | |
N'''' | et «sic transit gloria mundi»! | 8 | |
o'''' | 250 | Dette billed har mig fulgt, | 7 |
Pp'''' | hvor jeg siden gik i landene; | 8 -v-v-v-vv | |
Pp'''' | og som ånden over vandene | 8 -v-v-v-vv | |
o'''' | aned jeg en mening dulgt. | 8 | |
Q'''' | Tor i juleskreden tuder | 8 | |
r'''' | 255 | forrest i det vilde lag; | 7 |
Q'''' | Grækerfolkets faldne guder | 8 | |
r'''' | lever jo den dag idag. | 7 | |
S'''' | Zeus bor end på Kapitol, | 8 | |
T'''' | hist som «tonans», her som «stator». | 8 | |
S'''' | 260 | Men Egyptens livs-idol? | 8 |
T'''' | Hvor er Horus? Hvor er Hathor? | 8 | |
U'''' | Intet mærke, intet minde; | 8 | |
U'''' | ej en sagnstump er at finde. | 8 | |
v'''' | Svaret ligger ganske nær. | 7 | |
W'''' | 265 | Hvor personligheden mangler, | 8 |
v'''' | hvor ej formen i sig bær | 7 | |
Y'''' | hadet, harmen, jublen, glæden, | 8 | |
v'''' | pulsens slag og blodets skær, | 7 | |
Y'''' | der er hele herligheden | 8 | |
W'''' | 270 | kun en benrads tørre rangler. | 8 |
z'''' | Hvor er ikke Juno sand, | 7 | |
z'''' | bleg og høj i vredens brand, | 7 | |
A''''' | når hun gubben overrasker –? | 8 | |
z'''' | Hvor er ikke Mars en mand – | 7 | |
A''''' | 275 | under garnets gyldne masker? | 8 |
B''''' | Men hvad var Egyptens guder? | 8 | |
B''''' | Tal i rækker og i ruder. | 8 | |
C''''' | Hvad var deres kald i livet? | 8 | |
d''''' | Blot og bart at være til, | 7 | |
C''''' | 280 | sidde malet, strammet, stivet, | 8 |
d''''' | på en stol ved altrets ild. | 7 | |
E''''' | En fik høgenæb at bære, | 8 | |
E''''' | og en anden strudsefjære; | 8 | |
f''''' | en var gud for dag, for nat, | 7 | |
f''''' | 285 | en for dit og en for dat; – | 7 |
G''''' | ingen fik det kald at leve, | 8 | |
H''''' | ingen det at synde, famle, | 8 | |
G''''' | og af synden sig at hæve. | 8 | |
H''''' | Derfor ligger nu det gamle | 8 | |
I''''' | 290 | fire tusend års Egypten | 8 |
I''''' | som et navnløst lig i krypten. | 8 | |
J''''' | Ser De vel, min kære frue, – | 8 | |
k''''' | i belejringsringen spændt, | 7 | |
J''''' | lukker jeg min lune stue | 8 | |
k''''' | 295 | for at leve indadvendt. | 7 |
L''''' | Ude flyver fra mig trøsten, | 8 | |
L''''' | som en flytfugl-flok om høsten, | 8 | |
M''''' | men med øjet mod det indre | 8 | |
M''''' | ser jeg håbets løvspring tindre. | 8 | |
N''''' | 300 | På begravne karavaner | 8 |
N''''' | bygger jeg vor fremtids baner. | 8 | |
o''''' | Lovfast er jo slægtens gang | 7 | |
P''''' | ad en evig vindeltrappe; | 8 | |
P''''' | kredsen blir den samme krappe, | 8 | |
o''''' | 305 | vejen altid lige trang; | 7 |
Qq''''' | viljen blir den samme higende; – | 8 -v-v-v-vv | |
Qq''''' | punktet kun bestandig stigende. | 8 -v-v-v-vv | |
R''''' | Og så står vi nuomstunder | 8 | |
S''''' | lodret over Faraonen. | 8 | |
S''''' | 310 | Atter er kong Gud på tronen, | 8 |
S''''' | atter flyder bort personen | 8 | |
R''''' | i et mylr, som kaver, stunder, | 8 | |
R''''' | bryder, bygger, grubler, grunder | 8 | |
R''''' | rundt omkring og nedenunder. | 8 | |
T''''' | 315 | Atter rejses pyramiden | 8 |
T''''' | som produkt af hele tiden. | 8 | |
U''''' | Atter svulmer alle årer, | 8 | |
U''''' | atter flommer blod og tårer, | 8 | |
v''''' | for at verden stort skal se | 7 | |
v''''' | 320 | kongegudens mausolé . | 7 |
Y''''' | Det er samtids-karavanen | 8 | |
Z''''' | med sit Hathor, med sin Horus, | 8 | |
Z''''' | og, for alting, med sit chorus, | 8 | |
Y''''' | der i blinde svær til fanen. | 8 | |
a'''''' | 325 | Hvilke storværk bygges ej | 7 |
a'''''' | langs den lige sejersvej! | 7 | |
B'''''' | Hvilken magt i folke-stormen! | 8 | |
c'''''' | Hvor egyptisk hver og en | 7 | |
c'''''' | fuger ind sin lille sten | 7 | |
B'''''' | 330 | på dens plads i helheds-formen! | 8 |
Dd'''''' | Hvor uklandrelig er tegningen; | 8 -v-v-v-vv | |
Dd'''''' | og hvor sikker er beregningen! | 8 -v-v-v-vv | |
e'''''' | Ja, i sandhed, det er stort, | 7 | |
F'''''' | stort, så verden står og gaber; – | 8 | |
F'''''' | 335 | og dog dirrer der et «aber» | 8 |
e'''''' | midt i gabets åbne port. | 7 | |
G'''''' | Tvivlen kommer lindt til orde: | 8 | |
G'''''' | er det rigtig stort, det store? | 8 | |
h'''''' | Ja, hvad gør vel stort et værk? – | 7 | |
I'''''' | 340 | ikke værkets store følger, | 8 |
h'''''' | men personen klar og stærk, | 7 | |
I'''''' | som i værkets ånd sig dølger. | 8 | |
J'''''' | Godt; men nu Germanner-skaren | 8 | |
k'''''' | på sin stormgang mod Paris? | 7 | |
J'''''' | 345 | Hvem står hel og klar i faren; | 8 |
k'''''' | hvem bær enligt sejrens pris? | 7 | |
L'''''' | Når slog ud i glans personen, | 8 | |
M'''''' | så at millioners munde | 8 | |
n'''''' | bar ham hjemmet rundt i sang? – | 7 | |
L'''''' | 350 | Regimentet, eskadronen, | 8 |
L'''''' | staben – alias spionen – | 8 | |
M'''''' | koblets slupne flok af hunde, | 8 | |
n'''''' | sporer vildtet på dets gang. | 7 | |
O'''''' | Derfor véd jeg, glorien svigter. – | 8 | |
O'''''' | 355 | Denne jagt får ingen digter; | 8 |
P'''''' | og kun det kan fremad leve, | 8 | |
P'''''' | som en digters sang kan hæve. | 8 | |
Q'''''' | Tænk på Gustav Adolf bare, | 8 | |
Q'''''' | forrest i sin svenske skare; | 8 | |
R'''''' | 360 | husk den fangne mand i Bender, – | 8 |
S'''''' | Peder Vessel på fregatten, | 8 | |
S'''''' | lig et lyn i mørke natten, – | 8 | |
T'''''' | Kongedybets muntre helte; – | 8 | |
R'''''' | over dem sig mindet spænder | 8 | |
T'''''' | 365 | som et kor, der høres vælte | 8 |
T'''''' | sine tonebølgers belte, | 8 | |
R'''''' | under klap af tusend hænder, | 8 | |
T'''''' | fra en vårfests smykte telte. | 8 | |
u'''''' | Og så tænk Dem dagens mænd, | 7 | |
V'''''' | 370 | disse Fritzer, Blumenthaler, | 8 |
V'''''' | og de herrer generaler, | 8 | |
u'''''' | nummer den og nummer den! | 7 | |
W'''''' | Under Preussens dødning-farver – | 8 | |
y'''''' | sorgens sorte-hvide klud – | 7 | |
W'''''' | 375 | bryder dådens lodne larver | 8 |
y'''''' | ej, som sangens fjærild , ud. | 7 | |
Z'''''' | De kan sagtens silke spinde | 8 | |
Z'''''' | til en tid, men dør derinde. – | 8 | |
A''''''' | Just i sejren bor forliset. | 8 | |
A''''''' | 380 | Preussens sværd blir Preusser-riset. | 8 |
B''''''' | Aldrig svulmer der en løftning | 8 | |
B''''''' | af et regnestykkes drøftning. | 8 | |
C''''''' | Intet dåds-digt blir at tolke | 8 | |
C''''''' | fra den stund af, da en folke- | 8 | |
d''''''' | 385 | rejsning, skønheds-fyldt og fri, | 7 |
d''''''' | blev et stabs-maskineri, | 7 | |
E''''''' | spækket ud med kløgtens dolke, – | 8 | |
E''''''' | fra den stund da herr von Moltke | 8 | |
d''''''' | myrded kampens poesi. | 7 | |
f''''''' | 390 | Så dæmonisk er den magt, | 7 |
G''''''' | som fik verdens gang at råde: | 8 | |
f''''''' | sfinxen, på sin visdoms vagt, | 7 | |
G''''''' | dødes af sin egen gåde. | 8 | |
h''''''' | Ziffer-sejren får sin dom. | 7 | |
h''''''' | 395 | Øjeblikkets blæst slår om; | 7 |
I''''''' | lig en storm på ørken-sletten | 8 | |
I''''''' | vil den fælde afguds-ætten. | 8 | |
J''''''' | Bismarck og de andre gubber | 8 | |
J''''''' | vil, som Memnons søjle-stubber, | 8 | |
K''''''' | 400 | sidde sprød på saga-stolen | 8 |
K''''''' | uden sang mod morgensolen. | 8 | |
L''''''' | Men som vi, Khedivens gæster, | 8 | |
M''''''' | efter færden blandt de døde, | 8 | |
L''''''' | under lys og klang af fester | 8 | |
M''''''' | 405 | drog en nyfødt tid imøde, – | 8 |
n''''''' | ja, som vi, med flag på stang, | 7 | |
n''''''' | under verdenskorets sang, | 7 | |
O''''''' | fejred hist kanalens åbning, | 8 | |
p''''''' | og som vi fra Suez’ strand | 7 | |
p''''''' | 410 | fik et glimt af løftets land, – | 7 |
O''''''' | så vil åndens livs-forhåbning, | 8 | |
Q''''''' | ad det vordendes kanaler, | 8 | |
R''''''' | i et verdens festtogs-møde, | 8 | |
Q''''''' | under hymner og koraler , | 8 | |
s''''''' | 415 | under skønheds-lampers brand, | 7 |
R''''''' | styre frem til morgenrøde | 8 | |
s''''''' | på sejlads mod løftets land. | 7 | |
T''''''' | Thi mod skønhed hungrer tiden. | 8 | |
T''''''' | Men det véd ej Bismarcks viden. | 8 | |
U''''''' | 420 | Skal vi med til festen, frue? | 8 |
U''''''' | Ja, hvem véd når budets due | 8 | |
v''''''' | bringer kortet? Vi får se. | 7 | |
U''''''' | Indtil da jeg i min stue | 8 | |
v''''''' | går med handsker af glacé; | 7 | |
W''''''' | 425 | indtil da jeg søger fredning, | 8 |
y''''''' | digter fornemt på velin; | 7 | |
y''''''' | det vil harme godtfolks slæng, | 7 | |
W''''''' | jeg blir sagtens skældt for hedning; | 8 | |
Z''''''' | men jeg har en skræk for sværmen, | 8 | |
Z''''''' | 430 | vil ej stænkes til af bærmen, | 8 |
Z''''''' | vil forvente tidens nærmen | 8 | |
W''''''' | i en pletfri bryllupsklædning. | 8 | |
a'''''''' | Og med disse ord, farvel! | 7 | |
a'''''''' | Flyv, ballon! På farten held! | 7 | |
B'''''''' | 435 | Luften er en digters rige; – | 8 |
B'''''''' | styr mod nord, og sænk dig lige | 8 | |
C'''''''' | ned på Mälarstadens strande; | 8 | |
C'''''''' | der er fuldt så nemt at lande, | 8 | |
a'''''''' | som på Telemarkens fjeld! | 7 | |
D'''''''' | 440 | Alfen i gondolen spanker. | 8 |
e'''''''' | Gid nu snart mig bud blir bragt, | 7 | |
e'''''''' | at han med sin lette fragt – | 7 | |
D'''''''' | lette vers og lette tanker – | 8 | |
D'''''''' | har på Norrmalm kastet anker! | 8 | |
168
Tilbake til innholdsliste
Dresden, i påske-ugen 1871.
Rimbrev
til fru Heiberg.
Dresden, i påske-ugen 1871.
Versetype: | rapsodisk Wergelandstroké | ||
Rimskjema: | r|R | ||
Metrisk formel: | bi 3|4|7|8 |
a | Havde jeg på engang sendt | 7 | |
B | alle takkens små billetter, | 8 | |
B | i de vågne vinternætter | 8 | |
C | sammenskrevne | 4 | |
C | 5 | sønderrevne, | 4 |
a | skulde, lig en snesky spændt | 7 | |
D | over himlen, | 4 | |
D | hele vrimlen, | 4 | |
D | stumpen, strimlen, | 4 | |
E | 10 | hver bemalet | 4 |
f | med et magtløst takkens ord, | 7 | |
E | som et prosa-snefog dalet | 8 | |
f | over Rosenvængets flor. | 7 | |
a | Kunde jeg på engang sendt, | 7 | |
a | 15 | uden bur af skrift og prent, | 7 |
G | alle tankens løse fugle, – | 8 | |
G | ind dem smugle | 4 | |
H | skulde jeg, hvor stilhed råder, | 8 | |
i | under Rosenvængets tag, | 7 | |
i | 20 | der, hvor åndens dunkle lag, | 7 |
H | der, hvor skønheds glade gåder | 8 | |
J | op imod forklaring stunder | 8 | |
i | og, som knop en forårsdag, | 7 | |
J | foldes ud i et vidunder. – | 8 | |
k | 25 | Brydes skulde stuens fred, | 7 |
k | der min fugleflok slog ned; | 7 | |
L | lytte skulde børn derinde, | 8 | |
m | som i skog til jagten fjern; – | 7 | |
m | bag usynlighedens værn | 7 | |
L | 30 | mine fugle skulde tvinde, | 8 |
n | i en anings trillers rad, | 7 | |
n | takkens kvad, | 3 | |
O | kredse let og vinger ryste | 8 | |
O | om den store seers byste. | 8 | |
P | 35 | Løse tanker, | 4 |
Q | tørre breve | 4 | |
r | slår ej til; jeg vælger vers. | 7 | |
P | Over daglig-dækkets planker | 8 | |
Q | må jeg hæve | 4 | |
r | 40 | synet vidt og rundt fra mers. | 7 |
S | Prosa stil er for ideer, | 8 | |
T | vers for syner. | 4 | |
S | Sindets lyst og sindets veer, | 8 | |
S | sorg, som på mit hoved sneer, | 8 | |
T | 45 | harm, som lyner, | 4 |
U | fyldigst liv jeg friest skænker | 8 | |
U | just i versets lænker. | 6 | |
V | Men når takken, som mig brænder, | 8 | |
V | nu jeg sender, – | 4 | |
W | 50 | mon det da er blot mit stykkes | 8 |
W | scene-lykkes | 4 | |
Y | skaberinde, | 4 | |
Z | hvem jeg fletter | 4 | |
Z | disse versets små buketter? | 8 | |
Y | 55 | Nej, et glansfuldt større minde | 8 |
a' | lægger ordet på min mund, – | 7 | |
B' | mindet om en skønhedsfyldig | 8 | |
a' | højtids-stund, | 3 | |
C' | mindet om en rad af timer, | 8 | |
D' | 60 | langt tilbage, | 4 |
D' | da jeg så Dem sejrrig drage | 8 | |
e' | smykket, gratie-fulgt og sand | 7 | |
e' | gennem kunstens under-land. | 7 | |
B' | Da just blev jeg takken skyldig; | 8 | |
C' | 65 | derfor er det nu jeg rimer. | 8 |
F' | Se, da jeg ifjor Dem gæsted, | 8 | |
g' | var jeg stum; | 3 | |
g' | skønheds-gældens runde sum | 7 | |
F' | bar jeg, i mit hjerte fæstet, | 8 | |
D' | 70 | med tilbage. | 4 |
D' | Nætter, dage | 4 | |
H' | har med renter summen øget, | 8 | |
I' | og trods alt, hvad her jeg maler, | 8 | |
I' | får jeg, som en slet betaler, | 8 | |
H' | 75 | aldrig denne gældspost strøget. – | 8 |
J' | Underligt til Danmark bundet | 8 | |
K' | står De altid for mit øje, – | 8 | |
J' | bundet til en dag ved Sundet, | 8 | |
K' | mellem bøgekroner høje. | 8 | |
L' | 80 | Sol i luften, sol på fladen. | 8 |
L' | Sejler-gaden | 4 | |
M' | fures af en blålig krusning; | 8 | |
M' | sommer-susning, | 4 | |
N' | født i «Skoven», | 4 | |
N' | 85 | dirrer som et digt foroven. | 8 |
O' | Det er søndag; glade klynger | 8 | |
O' | ler og synger; | 4 | |
O' | både gynger | 4 | |
a | under ly af kystens skrænt. | 7 | |
P' | 90 | Lyse kjoler | 4 |
P' | blinker, soler | 4 | |
P' | sig, hvor klokker og violer | 8 | |
a | har sit danske tæppe spændt. | 7 | |
Q' | Men derude, – | 4 | |
R' | 95 | helt fra nord, hvor Kronborg troner, | 8 |
R' | indtil syd, hvor fjernt Tre Kroner | 8 | |
S' | synet raner, – | 4 | |
S' | hvilken rad af ranke svaner, | 8 | |
T' | hvilken stimmel, | 4 | |
u' | 100 | hvilket tog af hvide sejl ! | 7 |
Q' | Skude slutter sig til skude, | 8 | |
Q' | lysglans i de hvalte klude; | 8 | |
T' | vimplers vrimmel, | 4 | |
T' | højdens himmel | 4 | |
u' | 105 | ser sig selv i dybets spejl. | 7 |
V' | Slank og smekker, | 4 | |
V' | drømfyldt jomfru mellem snekker, | 8 | |
w' | glider en mig just forbi. | 7 | |
Y' | Hun er lig et sagn, der bæver | 8 | |
w' | 110 | bag det slør, det hylles i; | 7 |
Y' | hun er lig et syn, der hæver | 8 | |
Y' | sig og svæver | 4 | |
w' | ad en lukket gåde-sti. | 7 | |
Z' | Ellepiger | 4 | |
Z' | 115 | vinker, viger, | 4 |
a'' | svøbt i skum om bougens stavn; | 7 | |
B'' | alfer følger | 4 | |
B'' | kølens bølger; | 4 | |
B'' | men i flagets folder dølger | 8 | |
a'' | 120 | sig «Agnetes» navn. | 4 |
C'' | Og se der, – et modsat billed! | 8 | |
D'' | Hvilke kække kast i dansen! | 8 | |
C'' | Lunets gratie-bundne vildhed | 8 | |
D'' | bær dog kransen. | 4 | |
E'' | 125 | Vimpler vinder sig langs riggen; | 8 |
E'' | flag fra stranden hilser briggen; | 8 | |
F'' | halvvejs hjemlig, halvvejs fremmed, | 8 | |
F'' | halvt en havfrue, halvt et tæmmet | 8 | |
G'' | barn fra heden, | 4 | |
G'' | 130 | svajer «Dina» op på reden. | 8 |
H'' | Som iblinde | 4 | |
H'' | ledet frem af milde vinde, | 8 | |
I'' | som i drømme | 4 | |
I'' | løftet af de lette strømme, – | 8 | |
J'' | 135 | se felukken! | 4 |
I'' | Al Provences livsglød taler | 8 | |
J'' | i dens stigen, i dens dukken; | 8 | |
J'' | elskovs sukken, | 4 | |
K'' | dæmpet båren | 4 | |
I'' | 140 | citharklang, fra dækket maler | 8 |
K'' | sjæle-våren; | 4 | |
I'' | madrigaler | 4 | |
I'' | over stumme klynger daler, | 8 | |
L'' | som på strandens grønne hynde | 8 | |
L'' | 145 | vugges i «Jolanthes» ynde. | 8 |
M'' | Hvo kan tælle | 4 | |
N'' | hele flåden, | 4 | |
O'' | som i solskin følger efter, | 8 | |
p'' | som for medbør skummer frem! | 7 | |
N'' | 150 | Over fråden | 4 |
M'' | «Ragnhild» hælder, | 4 | |
O'' | som om dybets dulgte kræfter | 8 | |
p'' | lokked hjem; – | 3 | |
Q'' | Lotos lig på strømme stride, | 8 | |
R'' | 155 | hist «Ophelia», den fagre, | 8 |
R'' | ses at flagre, | 4 | |
Q'' | ses at glide; – | 4 | |
S'' | rang-fregatter, | 4 | |
T'' | klipper-skarer, | 4 | |
T'' | 160 | hjemad farer | 4 |
S'' | under landets klap og latter. – | 8 | |
U'' | Sådan De til Danmark bundet | 8 | |
V'' | står i mindet for mit øje, – | 8 | |
U'' | bundet til en dag ved Sundet, | 8 | |
V'' | 165 | mellem bøgekroner høje. – | 8 |
w'' | Stundom har jeg spurgt mig selv: | 7 | |
Y'' | mon vel slægten | 4 | |
Y'' | engang i sin travle fægten | 8 | |
Y'' | og fornægten | 4 | |
w'' | 170 | sænke skal i glemsels elv | 7 |
Z'' | denne skat af geniers nåde? | bi+ -v-vv-v-v | |
A''' | Skal en tid, hvem afstand døver, | 8 | |
A''' | rane, lig en engelsk røver, | 8 | |
Z'' | denne danske stormagts-flåde? | 8 | |
B''' | 175 | Se, vi andre, | 4 |
C''' | farve-, form- og ord-poeter, | 8 | |
D''' | arkitekter, | 4 | |
C''' | og hvad vi for resten heder, | 8 | |
E''' | vi, som fik det kald at bygge | 8 | |
E''' | 180 | vore skønheds-skuders rygge | 8 |
D''' | af lidt mer solide lægter, | 8 | |
B''' | vi tør ej vor skæbne klandre, | 8 | |
Z'' | om vor flåde | 4 | |
Z'' | ej blir hver en tid til måde. | 8 | |
F''' | 185 | Mangen klipper, mangen studser, | 8 |
g''' | rigget til med sang og klang, | 7 | |
g''' | får engang | 3 | |
g''' | plads og rang | 3 | |
F''' | mellem skibs-Jeronimusser. | 8 | |
R' | 190 | Mangt et skrog af form og toner, – | 8 |
H''' | af sin samtid assureret, – | 8 | |
I''' | engang, på de våde veje | 8 | |
H''' | havareret, | 4 | |
I''' | hales ind i flådens leje, | 8 | |
R' | 195 | uden takkel og kanoner, | 8 |
R' | til de andre Magdeloner. | 8 | |
J''' | Der vi prise kan vor lykke, | 8 | |
J''' | hvis en nykke | 4 | |
J''' | vore værfters mesterstykke | 8 | |
K''' | 200 | venligst sparer | 4 |
K''' | for de herrer antikvarer. | 8 | |
l''' | Man har sagt at scenens kunst, | 7 | |
M''' | født og bunden | 4 | |
M''' | kun til stunden, | 4 | |
l''' | 205 | må, som sæbeboblers dunst, | 7 |
n''' | må, som mørkets meteor, | 7 | |
O''' | blænde, briste, | 4 | |
O''' | for at friste, | 4 | |
n''' | uden spor, | 3 | |
n''' | 210 | hænders værkers lod på jord. | 7 |
P''' | Sving Dem som en fugl i luften | 8 | |
Q''' | op fra denne trange tanke! | 8 | |
w' | Just fordi | 3 | |
P''' | Deres kunst er barn af duften, | 8 | |
R''' | 215 | af beånden, | 4 |
M' | af en stemning, | 4 | |
w' | af person og fantasi, – | 7 | |
Q''' | ej et værk af sten og planke, | 8 | |
Q''' | ej en tanke, | 4 | |
s''' | 220 | klistret fast med sort på hvidt, | 7 |
Q''' | men en alf på skønheds ranke, | 8 | |
s''' | hvor den evig gynger frit, – | 7 | |
t''' | just fordi den fattes form, | 7 | |
R''' | som med hånden | 4 | |
M' | 225 | gribes kan, der sættes dæmning | 8 |
t''' | for hvert bid af ældens orm. | 7 | |
U'' | Underfuldt til Danmark bundet | 8 | |
V'' | skal De stå for slægters øje, – | 8 | |
U'' | bundet til en nat ved Sundet, | 8 | |
V'' | 230 | under mindets stjerner høje. | 8 |
Q'' | Hvilke sagnets syner vide! | 8 | |
N'' | Hele flåden, | 4 | |
U''' | fra fregatten | 4 | |
N'' | ned til båden, | 4 | |
Q'' | 235 | ser jeg glide | 4 |
U''' | gennem natten, | 4 | |
Q'' | langs med landets lune side; | 8 | |
V''' | tågen slører sejl og master; | 8 | |
V''' | halvlys kaster | 4 | |
W''' | 240 | over stang og rå tilsammen | 8 |
W''' | svanehammen; | 4 | |
Y''' | hvad i afstand øjet svigter, | 8 | |
Y''' | ind man digter; | 4 | |
Z''' | kvinder, som fra stranden drømmer, | 8 | |
Z''' | 245 | mænd, som dømmer | 4 |
a'''' | efter egen fordrings lov, | 7 | |
B'''' | slægt, som efter slægt befolker | 8 | |
a'''' | kyst og skov, – | 3 | |
B'''' | synets skønheds-form fortolker | 8 | |
a'''' | 250 | efter skiftende behov. | 7 |
c'''' | Og se det er livet just, | 7 | |
D'''' | liv i mindet, | 4 | |
D'''' | det, at stå for folkesindet | 8 | |
c'''' | ren for ældens møl og rust, – | 7 | |
V'' | 255 | det er livet, det, at bøje | 8 |
e'''' | eget indhold, åndigt, rigt, | 7 | |
V'' | i den form, som folkets øje | 8 | |
e'''' | kræver for sit eget digt; | 7 | |
F'''' | det er livet, – | 4 | |
G'''' | 260 | mythe-vorden, | 4 |
H'''' | vekselfuld som alfepigen, | 8 | |
H'''' | følge slægten i dens stigen, | 8 | |
G'''' | følge tiders krav og orden, – | 8 | |
G'''' | og se, denne lod på jorden | 8 | |
F'''' | 265 | blir Dem givet. | 4 |
i'''' | I en skønheds-fattig tid | 7 | |
J'''' | har det kvæget mig at følge | 8 | |
J'''' | Deres færd på kunstens bølge | 8 | |
i'''' | under sol og medbør blid, – | 7 | |
i'''' | 270 | kvæget mig at stirre did, | 7 |
K'''' | hvor i skær af svale nætter | 8 | |
K'''' | sagnet sig om færden fletter. | 8 | |
l'''' | Tag, som tak for synets trøst, | 7 | |
l'''' | råbet af en seers røst: | 7 | |
U'' | 275 | underfuldt til Danmark bundet | 8 |
V'' | skal De stå for slægters øje, – | 8 | |
U'' | bundet til en nat ved Sundet, | 8 | |
V'' | under mindets stjerner høje! | 8 | |
181
Tilbake til innholdsliste
Ved et bryllup
,
den 9de Oktober 1874.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 C C D D | ||
Metrisk formel: | bi (8 5)2 8 8 8 6 |
A | Løvet rasler, blade falder; | ||
b | nær er Nordens høst; | ||
A | gennem skovens brudte haller | ||
b | går farvellets røst. | ||
C | 5 | Derfor samler Nordens evne | |
C | sig til hjemmets hjerte-stævne, | ||
D | værner varmt i stuen inde | ||
D | om sit frilufts-minde. | ||
A | I, som har hinanden kåret, | ||
b | 10 | unge par, I to, – | |
A | gå med vårens krans i håret | ||
b | ind i eders bo. | ||
C | Ude lad Oktober-dagen | ||
C | brede tungt sit tåge-lagen; | ||
D | 15 | lad jert hjem en løvsal være, | |
D | rejst til ungdoms ære. | ||
A | Det er leve-kunstens kerne: | ||
b | gennem let og tungt | ||
A | om sit forårs-sind at værne, | ||
b | 20 | holde hjertet ungt; | |
C | det, – når aftensolen daler, | ||
C | løfte morgnens idealer | ||
D | glansfuldt, kækt og højt ivejret. | ||
D | Hvo det kan, har sejret. | ||
A | 25 | Did at nå er samlivs gåde, | |
b | samlivs gyldne krans; | ||
A | ingen kløgt kan vejen råde, | ||
b | ingen visdoms-sans. | ||
C | Men hvor stien er at finde | ||
C | 30 | aner kærlighed iblinde. | |
D | Vogt da tro i eders stue | ||
D | denne frelsens lue. | ||
A | Husk, at hvo det livslys sætter | ||
b | på sit alterbord, | ||
A | 35 | lampen har i sorgens nætter, | |
b | blus for fodens spor. | ||
C | Og når engang løvet falder | ||
C | rundt om jer i høstens alder, – | ||
D | sku med dette lys tilbage | ||
D | 40 | på jert vårlivs dage! | |
183
Tilbake til innholdsliste
I en komponists stambog.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | A A | ||
Metrisk formel: | bi 8 8 |
A | Orpheus slog med toner rene | ||
A | ånd i vilddyr, ild i stene. | ||
A | Stene har vort Norge nok af; | ||
A | vilddyr har vi og en flok af. | ||
A | 5 | Spil, så stenen spruder gnister! | |
A | Spil, så dyrehammen brister! | ||
184
Tilbake til innholdsliste
Brændte skibe.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 | ||
Metrisk formel: | bi++ (5 4)2 |
A | Han vendte sine skuders | v-vvv-v | |
b | stavne fra nord, | -vv- | |
A | søgte lysere guders | vv-vv-v | |
b | legende spor. | -vv- | |
A | 5 | Snelandets bauner | -vv-v |
b | slukned i hav; | -vv- | |
A | solstrandens fauner | -vv-v | |
b | stilled hans krav. | -vv- | |
A | Han brændte sine skibe; – | v-vvv-v | |
b | 10 | blånende røg | -vv- |
A | som en bro-banes stribe | vv-vv-v | |
b | nordover føg. – | -vv- | |
A | Mod snelandets hytter, | v-vv-v | |
b | fra solstrandens krat, | v-vv- | |
A | 15 | rider en rytter | -vv-v |
b | hver eneste nat. | v-vv- | |
185
Tilbake til innholdsliste
Sanger-hilsen
til Sverig.
(Ved studenter-mødet i Upsala
1875.)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)2 (C d)2 | ||
Metrisk formel: | bi (8 5)2 (8 5)2 |
A | Tak for kald til ungdoms-stævne | ||
b | i jer gamle stad! | ||
A | Fyldt er Kølens kløft og revne, | ||
b | sprængt dens røsers rad; | ||
C | 5 | grændsens knejsende geleder | |
d | hæmmed ej vort tog; | ||
C | bent går vejen nu til eder | ||
d | fra den norske skog. | ||
A | Lad da sangen bent som banen | ||
b | 10 | slå sin stræng af stål; | |
A | sang er jo, som sus i granen, | ||
b | Svenskens modersmål. | ||
C | Dette sprog for norske røster | ||
d | bær vor hilsning frem; | ||
C | 15 | svenske svarets væld fra øster | |
d | bær det til vort hjem. | ||
A | Altfor længe har vi sunget | ||
b | spredt i verdens kor; | ||
A | der, hvor Svenskens røst har runget, | ||
b | 20 | taug det norske ord; | |
C | der, hvor vi har æsket ordet, | ||
d | krævet lyd omkring, | ||
C | stod ej svenske folke-koret | ||
d | i vor sanger-ring. | ||
A | 25 | Drapa under Jorsals palmer, | |
b | kvad i Bretlands sund, | ||
A | Narvas stormsang, Lützens salmer, | ||
b | gik for halv-kor kun. | ||
C | Lad så fædres faner smuldre | ||
d | 30 | i sin blege pragt; | |
C | friske krav på slægtens skuldre | ||
d | har dens ånder lagt. | ||
A | Nystemt vårsang er at høre | ||
b | gennem tiden gå; – | ||
A | 35 | lydhørt er en sangers øre; | |
b | nyn må han forstå. | ||
C | Sanger-skaren er de unge, | ||
d | og i folkets sind | ||
C | sanger-hvervet er at sjunge | ||
d | 40 | nye tider ind. | |
A | Lyt med os mod det, som vorder; | ||
b | lyt mod gryets nyn; | ||
A | og fornemmer I akkorder, | ||
b | der slår ned som lyn, – | ||
C | 45 | blæs til samling da i luren | |
d | mod den norske skog! | ||
C | Vi skal komme! Grændse-muren | ||
d | hæmmer ej vort tog. | ||
188
Tilbake til innholdsliste
München,
den 2den Juni 1875.
Langt borte
.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (a a) | (A A) | (Aa Aa) | ||
Metrisk formel: | bi+ (8 8) | (9 9) |
A | Snart samles i Upsal alle de unge; | v-vv-v-vv-v | |
A | taler skal strømme og sange skal runge. | -vv-vv-vv-v | |
A | Selv har jeg digtet til ungdoms-mødet, | -vv-vv-v-v & v-v-vv-v-v | |
A | kendt mig ildnet i ånden og kødet. | -v-vv-vv-v | |
Aa | 5 | Jeg nytted et øjebliks tro mellem tvilene , | v-vv-vv-vv-vv |
Aa | og stod alt med foden mod stævnet stilende. | v-vv-vv-v-vv & vv-v-vv-v-vv | |
A | Nu er det over. Afgørelsens porte | -vv-vv-vv-v & v-v-vv-vv-v | |
A | slog jeg ilås og blir ensom, langt borte. | -vv-vv-vv-v & v-v-vv-vv-v | |
a | Held over al eders sorgløse flok! | -vv-vv-vv- & v-v-vv-vv- | |
a | 10 | Held over eder, hvem legen er nok! | -vv-vv-vv- & v-v-vv-vv- |
A | Sommerens magter lad skydækket dele! | -vv-vv-vv-v | |
A | Skogduft for alle de stundende sjæle! | -vv-vv-vv-v | |
Aa | Godvejr, så koret kan bæres for vindene! | -vv-vv-vv-vv | |
Aa | Bris under fanerne, sol over sindene! | -vv-vv-vv-vv | |
A | 15 | Glitrende dage, og nætter klare, | -vv-vv-v-v |
A | hvor I skal færdes og hvor I skal fare! | -vv-vv-vv-v | |
a | Langt borte jeg ser eder stryge forbi; | v-vv-vv-vv- | |
a | jeg hører den velkendte melodi. | v-vv-vv-v- | |
A | Og dog så forunderlig fjernt og fremmed | v-vv-vv-v-v & vv-v-vv-v-v | |
A | 20 | mig tykkes det jublende tog gennem hjemmet. | v-vv-vv-vv-v |
a | Genfærd af afdøde tider og mænd | -vv-vv-vv- | |
a | går i vor ynglinge-skare igen. | -vv-vv-vv- & v-v-vv-vv- | |
Aa | Af frasernes tåger og festernes røgelse | v-vv-vv-vv-vv | |
Aa | formes et verdenshistoriens spøgelse. | -vv-vv-vv-vv | |
a | 25 | Sligt tog, som nu suser deroppe i Nord, | v-vv-vv-vv- |
a | har sust over hele Italiens jord. | v-vv-vv-vv- | |
Aa | Ungdoms-toget langs Apenninerne | -v-vv-v-vv | |
Aa | rusked af søvnen folke-ruinerne. | -vv-v-vv-vv | |
A | Det var i århundredets skyfulde morgen. | v-vv-vv-vv-v & vv-v-vv-vv-v | |
A | 30 | Idag vajer fanen fra Engelsborgen. | v-vv-vv-v-v & vv-v-vv-v-v |
a | Sligt tog, som nu suser deroppe i Nord, | v-vv-vv-vv- | |
a | har sust over hele den tyske jord. | v-vv-vv-v- | |
A | Der drømtes om ening ad spredte baner; | v-vv-vv-v-v | |
A | der drømtes om sortrøde gylden-faner. | v-vv-vv-v-v | |
Aa | 35 | Så kom den alvorlige del af festerne. | v-vv-vv-v-vv & vv-v-vv-v-vv |
Aa | Grånede gubber var ungdoms-gæsterne. | -vv-vv-v-vv | |
a | Uryggeligt dog for den samme sag, | v-vv-vv-v- | |
a | som ildned til leg, de højned sit flag. | v-vv-v-vv- | |
a | Gennem trængsler og storme de bar den frem; | vv-vv-vv-v- | |
a | 40 | de mured sit hus og de gærded sit hjem. | v-vv-vv-vv- |
A | De vilde sin drøm; så kom sejren siden. | v-vv-vv-v-v | |
A | Europa er voksent, og vågen er tiden. | v-vv-vv-vv-v | |
A | Se, derfor så underlig fjernt og fremmed | v-vv-vv-v-v | |
A | mig tykkes det jublende tog i hjemmet. | v-vv-vv-v-v | |
a | 45 | Genfærd af afdøde tider og mænd | -vv-vv-vv- |
a | går i vor ynglinge-skare igen. | -vv-vv-vv- & v-v-vv-vv- | |
Aa | Af frasernes tåger og festernes røgelse | v-vv-vv-vv-vv | |
Aa | formes et verdenshistoriens spøgelse. | -vv-vv-vv-vv | |
a | Hvi tier den eneste myndige mund, | v-vv-vv-vv- | |
a | 50 | som bryder alt blændværk og vækker af blund? | v-vv-vv-vv- |
A | Jeg skal sige jer det. Den blev stum som graven, | vv-vv-vv-v-v | |
A | da et ufærdigt folk fik friheds-gaven. | vv-vv-v-v-v | |
a | Det er farligt at tage sig selv som skænk; | vv-vv-vv-v- | |
a | den ballast kan krænge en skude isænk. | v-vv-vv-vv- | |
a | 55 | Man stak os ihænde et fuldgodt sværd, | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- |
a | men lærte os ikke sligt værges værd. | v-vv-vv-v- | |
A | Se, derfor vor skæbne vipper og vender, | v-vv-v-vv-v & vv-v-v-vv-v | |
A | som kniven i barnets legende hænder. | v-vv-v-vv-v | |
A | Der står vi og lytter til forsker og gransker, | v-vv-vv-vv-v & vv-v-vv-vv-v | |
A | 60 | og taster på tingen med silkehandsker. | v-vv-vv-v-v |
a | Der går vi og drømmer og véd ikke råd | v-vv-vv-vv- & vv-v-vv-vv- | |
a | til en bristende eller bærende dåd. | vv-vv-v-vv- | |
A | Når kommer og rusker os op af døsen | v-vv-vv-v-v | |
A | århundredets ånd med århundredets løsen? | v-vv-vv-vv-v | |
193
Tilbake til innholdsliste
Et rimbrev
.
Min kære ven!
Versetype: | rapsodisk & stikisk | ||
Rimskjema: | r|R|Rr | ||
Metrisk formel: | bi 10|11 |
A | De skriver mig bekymret til og spørger | 11 | |
b | hvi slægten går så underlig fortrykt, | 10 | |
A | ej ildnes op i fryd og ikke sørger, | 11 | |
b | men synes ruge på en uklar frygt, – | 10 | |
Cc | 5 | hvi intet held formår at live ånderne, | 11 v-v-v-v-v-vv |
D | hvi ingen er sin egen modgangs dommer, | 11 | |
Cc | hvi hvermand tager skæbne-gunst og vånderne | 11 v-v-v-v-v-vv | |
D | med sløvheds ro, og venter hvad der kommer. | 11 | |
E | Kræv ikke, ven, at jeg skal gåden klare; | 11 | |
E | 10 | jeg spørger helst; mit kald er ej at svare. | 11 |
f | Men da De nu har dyppet Deres pen, | 10 | |
G | så skal det dog ej være gjort forgæves, – | 11 | |
G | at sige, hvis ej med bestemthed kræves | 11 | |
f | et svar, som svarer sådan ligehen. | 10 | |
f | 15 | Kort, jeg til svar vil spørge Dem igen; | 10 |
H | og undskyld at – da hånden med i spillet | 11 | |
H | en digter har – der spørges i et billed. | 11 | |
I | Så sig mig da, om De har nogensinde | 11 | |
j | tilfældigvis ved vore kyster set | 10 | |
I | 20 | et skib stå ud tilhavs for friske vinde | 11 |
j | og sætte kursen endefrem og ret? | 10 | |
K | Det har De visst, og De har sikkert mærket | 11 | |
l | det liv, den lyst, den virksomhed ombord, | 10 | |
K | den trygge sorgløshed, der driver værket, | 11 | |
l | 25 | det sikre bydende kommando-ord, | 10 |
M | som om det var en regelbunden verden | 11 | |
l | med fastsat bane, lig vor egen jord, | 10 | |
M | med lov, som den, for farten og for færden. | 11 | |
N | Tidt går et sådant skib på lange rejser; | 11 | |
O | 30 | det søger fjerne lande, mange havne; | 11 |
N | man losser lasten, og ombord man hejser | 11 | |
O | nyt stykgods under udenlandske navne; | 11 | |
O | man stuver rummet mellem begge stavne | 11 | |
P | med en utallighed af kasser, baller, | 11 | |
q | 35 | og hverken skipper eller mandskab véd | 10 |
q | til punkt og prik, hvad skibet fører med; | 10 | |
P | alt går iflæng, alt tages som det falder. | 11 | |
R | Så lægges atter ud på vide veje; | 11 | |
s | kækt graver bougen i det salte skum; | 10 | |
s | 40 | det er som havet ikke havde rum | 10 |
R | og bølgens rygning ej gav bredt nok leje | 11 | |
s | for den usigelige livsmods-sum, | 10 | |
T | som stormvejr ikkun øger og formerer | 11 | |
T | hos skipper, mandskab og hos passagerer. | 11 | |
u | 45 | Begribeligt. Er ikke skuden tæt? | 10 |
V | Er ikke lasten stuvet jævnt og sikkert? | 11 | |
V | Er ej kompas, sextant og stjernekikkert | 11 | |
u | i orden til at holde kursen ret? | 10 | |
W | Er ej det skøn, den dygtighed tilstede, | 11 | |
W | 50 | som vækker lid og holder mishåb nede? | 11 |
Y | Og dog, tiltrods for alt, det kan sig hænde | 11 | |
z | en godvejrsdag, foruden synlig grund, | 10 | |
z | at der ombord, på hvermands sind og mund, | 10 | |
Y | en sælsom trykket lumring er at kende. | 11 | |
A' | 55 | Først tykkes få af denne tunghed grebne, | 11 |
B' | så fler, så mange, så til slutning alle; | 11 | |
Aa' | sløvt sættes sejl og sløvt håndteres rebene; | 11 v-v-v-v-v-vv | |
B' | sløvt purres ud; sløvt høres piben kalde. | 11 | |
c' | Der tages varsler af hver liden ting. | 10 | |
D' | 60 | Havblikkets døs, ja føjelige vinde | 11 |
c' | mismodigt tydes; selv et marsvins spring, | 10 | |
D' | en stormfugls skrig man lægger sig på sinde. | 11 | |
Ee' | Sløvt går de der, af samme lønsot smittede, | 11 v-v-v-v-v-vv | |
Ee' | skønt ingen røbed og skønt ingen frittede. | 11 v-v-v-v-v-vv | |
f' | 65 | Hvad er da sket? Hvad er vel hændt ombord? | 10 |
G' | Hvad er den gådefulde grund til trykket, | 11 | |
f' | som lamslog sind og vilje, arm og ord? | 10 | |
G' | Er nød påfærde, – nogen forulykket? | 11 | |
h' | Nej, ingenlunde. Alting går sin gang, – | 10 | |
h' | 70 | men uden håb og mod, og uden sang. | 10 |
i' | Og hvorfor? Jo, fordi en lønlig tvil , | 10 | |
i' | et rygte sniger sig foruden hvil | 10 | |
J' | fra forlugaren og til agtermasten: | 11 | |
J' | De tror de sejler med et lig i lasten. | 11 | |
k' | 75 | Den sømands-overtro er vel bekendt; | 10 |
L' | engang brudt ud den fylder alles tanker. | 11 | |
k' | Hvordan med sagen selv det er bevendt, | 10 | |
k' | erfares først, hvis rejsen vorder endt, | 10 | |
L' | trods alle varsels-tegn, trods skær og banker, | 11 | |
L' | 80 | i havnen trygt fortøjet og for anker. – | 11 |
m' | Se, kære ven, – Europas damp-paket | 10 | |
N' | står ud tilhavs med kurs mod nye lande, | 11 | |
m' | og både De og jeg har løst billet | 10 | |
m' | og taget plads på agterdækkets bret, | 10 | |
N' | 85 | med hatten løftet mod de gamle strande. | 11 |
N' | Herude svales både sind og pande; | 11 | |
m' | heroppe kan vi ånde frit og let; – | 10 | |
O' | i lasterummet ligger al bagagen, | 11 | |
O' | og kok og steward sørger for menagen. | 11 | |
p' | 90 | Hvad kræves mere til en sorgløs færd? | 10 |
Q' | Maskinen gør sin pligt; hør kedlen buldre; | 11 | |
Q' | se stempelstangen løfte sine skuldre; | 11 | |
p' | se skruen kløve vandet som et sværd; – | 10 | |
R' | stagsejlet holder skibet frit for krængning; | 11 | |
R' | 95 | rormanden bøder af hver overdængning; | 11 |
S' | rumt farvand går vi i; kaptejnen oppe | 11 | |
t' | på brettet er vor fulde tillid værd | 10 | |
S' | og holder udkig over alle toppe; – | 11 | |
t' | hvad kræves mere til en sorgløs færd? | 10 | |
u' | 100 | Og dog, – vidt ude på det åbne hav, | 10 |
V' | midtvejs imellem hjemmets land og målet, | 11 | |
u' | det lader jo som farten sakked af, | 10 | |
V' | som al vor frejdighed var fra os stjålet. | 11 | |
W' | Mandskab og passagerer, mænd og kvinder, | 11 | |
W' | 105 | går om med sløve øjne, slappe kinder; | 11 |
Y' | man synker sammen, ruger, grubler, lytter | 11 | |
Y' | i forlugarer og i pragt-kahytter. | 11 | |
z' | De spørger mig om grunden, gode ven! | 10 | |
A'' | Har De ej mærket, noget vilde komme? | 11 | |
A'' | 110 | Forstod De ej, et tidehverv var omme, | 11 |
z' | der vejred tryghed og fortrøstning hen? | 10 | |
B'' | Hvad grunden er, det ligger ej for dagen; | 11 | |
B'' | men De skal høre, hvad jeg véd om sagen. | 11 | |
C'' | Jeg sad en nat alene her på dækket, | 11 | |
D'' | 115 | en lummer nat med stjerner og med stilhed; | 11 |
D'' | luftdraget var så blødt, så fuldt af mildhed, | 11 | |
C'' | og aftenvindens vinger ganske stækket. | 11 | |
E'' | Tilkøjs var alle passagerer gangne, | 11 | |
F'' | og døsigt brændte lamperne dernede; | 11 | |
F'' | 120 | ud fra kahytten flød en kvalmfuld hede, | 11 |
E'' | der holdt de trætte i en halvsøvn fangne. | 11 | |
G'' | Men hvileløs og uden fred var blunden; | 11 | |
H'' | jeg så det; skylights-lugen stod halvt åben; – | 11 | |
G'' | hist lå en statsmand og fordrejed munden | 11 | |
H'' | 125 | som til et smil, der endte med en måben; | 11 |
I'' | en lærd professor vælted sig til siden, | 11 | |
I'' | splidagtig, lod det, med sin egen viden; | 11 | |
J'' | en theolog trak teppet over panden; | 11 | |
J'' | i hovedpuden grov sig ned en anden; | 11 | |
K'' | 130 | og højt og lavt lå kunstnere, skribenter, | 11 |
K'' | som folk i drøm, der frygter og forventer; – | 11 | |
L'' | men over alt det halvsøvns-liv dernede – | 11 | |
L'' | en rødlig, osende og kvalmfuld hede. | 11 | |
M'' | Jeg vendte øjet fra det sløve røre; | 11 | |
n'' | 135 | jeg stirred fremad i den friske nat; | 10 |
n'' | jeg så mod øst, hvor alt en dagning mat | 10 | |
M'' | begyndte alle stjerners glans at sløre. | 11 | |
M'' | Da traf et ord hist nedefra mit øre; | 11 | |
O'' | det traf mig der jeg lænet sad mod masten. | 11 | |
p'' | 140 | En sagde højt og, som det syntes, midt | 10 |
p'' | imellem usund søvn og mareridt: | 10 | |
O'' | Jeg tror vi sejler med et lig i lasten! | 11 | |
200
Tilbake til innholdsliste
Ved Tusendårs-festen
den 18de Juli 1872.
Versetype: | 1: rapsodisk & stikisk, 2: rapsodisk, 3: rapsodisk & stikisk | ||
Rimskjema: | 1: r|R, 2: r|R, 3: r|R | ||
Metrisk formel: | 1: bi 10|11, 2: tri- 5|10|11, 3: bi 10|11 |
A | Mit folk, som skænkte mig i dybe skåler | 11 | |
b | den sunde, bittre styrkedrik, hvoraf | 10 | |
b | som digter jeg, på randen af min grav, | 10 | |
A | tog kraft til kamp i døgnets brudte stråler, – | 11 | |
b | 5 | mit folk, som rakte mig den landflugts-stav, | 10 |
A | den sorgens byldt, de angstens rappe såler, | 11 | |
C | det tunge alvors-udstyr til min færden, – | 11 | |
C | dig sender jeg en hilsen hjem fra verden! | 11 | |
D | Jeg sender den med tak for alle gaver, | 11 | |
e | 10 | med tak for hver en smærtens luttrings-stund. | 10 |
D | Hver vækst, som lykkes i mit livskalds haver, | 11 | |
e | har dog sin rod i hine tiders grund; – | 10 | |
F | at her de spirer fyldigt, rigt og gerne, | 11 | |
F | det skyldes gråvejrs-brisen fra det fjerne; | 11 | |
G | 15 | hvad solbrand løsned, det fik tågen fæste; – | 11 |
G | mit land, hav tak, – du skænkte mig det bedste. | 11 | |
H | Ja, did, hvor tågen tumler sig om tinden, | 11 | |
i | hvor gråvejrsbrisen over vidden slår, | 10 | |
H | hvor der er lydt foruden og forinden, | 11 | |
i | 20 | hvor der er øde mellem gård og gård, – | 10 |
J | did ser jeg, som en lods fra skansens tremme. | 11 | |
J | I natten og min digtning bor jeg hjemme. | 11 | |
k | Og mest i denne meningsmørke tid, | 10 | |
L | da hjemmets liv et tvesyn slutter inde: | 11 | |
k | 25 | et folk, som kløver sig i spredtheds splid – | 10 |
L | og flokker sig om samlings-tankens minde. | 11 | |
M | Men når jeg ser mod disse festens dage, | 11 | |
M | mit syn går mer end tusend år tilbage. | 11 | |
N | Der ser jeg højne sig af sagas skodde | 11 | |
o | 30 | hint træ, som sprat i dronning Ragnhilds drøm. | 10 |
N | Jeg ser det brede sig fra Næssets odde, | 11 | |
o | rundt Nordkaps væg, øst over Glommens strøm. | 10 | |
P | Jeg ser dets røde læg, dets grønne grene, | 11 | |
q | jeg ser dets kviste, skinnende som sne; – | 10 | |
q | 35 | men under løvet er en slægt at se, | 10 |
P | som sidder nidsyg, hver for sig alene, | 11 | |
q | på næs, i vik, i hver en afdals læ. | 10 | |
R | Kun én står sorgløs midt iblandt de spredte. | 11 | |
S | Han kaster legende sit livsmåls terning; | 11 | |
R | 40 | thi han har håb og tro, og er den rette, | 11 |
R | og har et verdensviljens krav at mætte, – | 11 | |
S | og store drømmes løvtag om sin gerning. | 11 | |
T | Så går det løs! Den unge mod de gamle; | 11 | |
u | det nye syn imod den vante sed. | 10 | |
T | 45 | Rundt Trondhjem ser jeg otte riger ramle; | 11 |
V | i otte slag blir otte konger fældte. | 11 | |
u | Af høvdingstolen glider Rollaug ned, | 10 | |
T | og sætter sig på jarlesædets skamle; – | 11 | |
V | i Naumdal stikker Herlaug sværd i belte – | 11 | |
V | 50 | og går i haug med alle sine helte. | 11 |
Y | Da enes de, som står mod landets ening; | 11 | |
z | da samles de, som slår for spredtheds værk; | 10 | |
Y | da nytter de hårfagre kongens mening: | 11 | |
z | at ryg mod ryg gør kæmpen tifold stærk. | 10 | |
A' | 55 | Da flokkes Egder, Theler, Hørder, Ryger; | 11 |
b' | da skinner spilte sejl langs Listers strand; | 10 | |
A' | der stritter vimpler, skum for stevnen fyger, | 11 | |
A' | og som de rundt om Jeder-revet stryger, | 11 | |
b' | der bæres hæse hærskrig ind mod land. | 10 | |
C' | 60 | De søger Haralds flok. Nu skal det fristes, | 11 |
C' | om hævdens træ fra farfars tid tør kvistes. | 11 | |
D' | To tanker går i stål imod hinanden; | 11 | |
e' | to tidehverv vil skifte hvasse ord. – | 10 | |
e' | Fra løftningen ser Roald Rygg mod nord; | 10 | |
D' | 65 | kong Køtve bryner sværd mod skjolderanden. | 11 |
D' | Lidt frem endnu! I Hafsfjord venter manden. | 11 | |
A | Ser I de hundrede tjærede snekker, | 11 -vv-vv-vv-v | |
B | langskibes rader, som ligger for anker? | 11 -vv-vv-vv-v | |
A | Ser I, hvor Hårfagers hærklædte rækker | 11 -vv-vv-vv-v | |
A | 70 | fylder og dækker | 5 -vv-v |
B | tofternes tiljer og æsingens planker? | 11 -vv-vv-vv-v | |
C | Hører I duren af Hafsfjords-gnyet? | 11 -vv-vv-v-v | |
d | Hornkloves drapa har båret det frem. | 10 -vv-vv-vv- | |
C | Stridsmænd for kvelden og stridsmænd for gryet; | 11 -vv-vv-vv-v | |
C | 75 | stridsmænd for næet mod stridsmænd for nyet; – | 11 -vv-vv-vv-v |
E | snekker og knærrer, | 5 -vv-v | |
F | med højbårne stavne, | 5 v-vv-v | |
E | tørner og snerrer | 5 -vv-v | |
F | som måger mod ravne; | 5 v-vv-v | |
d | 80 | fjordvidden mørknes af pilskyens bræm. | 10 -vv-vv-vv- |
G | Dronningens drømtræ er stedt i fare! | 11 -vv-vv-v-v | |
H | Egder og Theler vil løve dets tag af! | 11 -vv-vv-vv-v | |
G | Har ingen nød. Med økser snare | 11 -vv-v-v-v | |
G | ringer om roden sig Hårfagers skare, | 11 -vv-vv-vv-v | |
H | 85 | bøder de hvislende bilers slag af, – | 11 -vv-vv-v-v |
H | berger den vordende tusendårs-saga. | 11 -vv-vv-vv-v | |
I | Dagen lider og langskyggen falder. | 11 -v-vv-vv-v | |
J | Roald og Sote og Thore blunder. | 11 -vv-vv-v-v | |
J | Solen går under. | 5 -vv-v | |
I | 90 | Men den går under en udlevet alder; – | 11 -vv-vv-vv-v & v-v-vv-vv-v |
I | det nybårne kalder. – | 5 v-vv-v | |
K | Kong Køtve løber med skam af striden, – | 11 v-v-vv-v-v | |
K | skønner, han kan ikke løbe fra tiden, – | 11 -vv-vv-vv-v | |
L | løber endda, som Hornklove melder, | 11 -v-vv-vv-v & -vv-v-vv-v | |
M | 95 | længtende hjemad | 5 -vv-v |
N | til sulet og mjøden. | 5 v-vv-v | |
L | Men Harald han tjælder | 5 v-vv-v | |
O | knærrer og snekker. | 5 -vv-v | |
M | Så frister de fremad, | 5 v-vv-v | |
O | 100 | de fremdjærve rækker, | 5 v-vv-v |
N | mod morgenrøden. | 5 v-v-v | |
a | Og så gik tusend år. Snart strengt, snart blidt, | 10 | |
B | spandt norner gennem dem på skæbne-tenen. | 11 | |
a | Men folkedrømmens træ fik vokse frit, | 10 | |
B | 105 | med løv i toppen og med frugt på grenen. | 11 |
a | Nu standser slægtens tog og skuer vidt | 10 | |
B | fra skillet agterud. Nu rejses stenen, – | 11 | |
a | hin landets tavse lovsang i granit. – | 10 | |
C | På vagt, mit folk! Bryd lag og leg og gilde; – | 11 | |
C | 110 | i mørket tusler det, som vil os ilde. | 11 |
D | Jeg ser mit hjem med tågers fold om tinden, – | 11 | |
e | mit hjem, hvor gråvejr over hejen slår, | 10 | |
D | hvor der er lydt foruden og forinden, | 11 | |
e | hvor der er ensligt mellem gård og gård. – | 10 | |
F | 115 | Hvad lusker der ved kveld på krøgte veje? | 11 |
g | Hvem er han, skyggen? Har jeg set ham før? | 10 | |
g | Han løfter klinken let på bondens dør, | 10 | |
F | går som på sokker bent til mandens leje; – | 11 | |
Hh | han hvisker ord i øret på den hvilende, – | 11 v-v-v-v-v-vv | |
Hh | 120 | og så til næste nabo – lydløst, smilende. | 11 v-v-v-v-v-vv |
I | Og det er ikke én jeg ser, men mange. | 11 | |
J | Og det er ej blot ord, jeg kan fornemme; – | 11 | |
I | jeg hører som en dur af dumpe sange, | 11 | |
I | en døs, som tager sind og sans til fange. | 11 | |
J | 125 | et bys, som summer drømmens digt iglemme. | 11 |
J | Hvem er de, skyggerne? Hvor har de hjemme? | 11 | |
k | Af Hafsfjord stiger de! Op, dagens mænd! | 10 | |
k | Til Haralds-dyst! De døde går igen ! | 10 | |
L | Ja, Roald, Sote, Thore Haklang lever | 11 | |
m | 130 | sit midnatsliv som dødning og som draug; – | 10 |
L | og Rollaug rører på sig; Herlaug stræver, | 11 | |
m | den gamle muldvarp, i sin sunkne haug. | 10 | |
N | Sligt er det, som går lumsk på bygdens veje, | 11 | |
k | budstikken bærende fra grænd til grænd; | 10 | |
N | 135 | sligt er det, som tar plads ved bondens leje, | 11 |
k | og byder bønlig leding ud igen . – | 10 | |
O | Op, dagens stridsmænd, fæld, hvad natten fødte! | 11 | |
p | Og drømmens træ slå ringen tæt og rund! | 10 | |
O | Hårfagre Harald kræver dådens støtte; – | 11 | |
p | 140 | det, som skal rage højst i denne stund, – | 10 |
p | det, vi skal ramme ned i Norges grund, | 10 | |
O | det er en pæl igennem dem, han mødte. | 11 | |
Q | Thi vi har liv til sag, og de har døden; – | 11 | |
Q | de har kong Køtves mål, vi morgenrøden. | 11 | |
R | 145 | Se ud i verden! Hafsfjords dag er oppe, | 11 |
R | lysvågen, over alle jordens toppe. | 11 | |
S | Den sol, som brandt på Solferinos sletter, – | 11 | |
t | den sol, som farved Lissas vinblå dyb, – | 10 | |
S | som bruned Porta Pias røde spetter | 11 | |
t | 150 | og jog i kælder Vatikanets kryb, – | 10 |
U | den sol, som lumred om Sadowas volde, | 11 | |
v | var Hafsfjords-solen i vort nye døgn; | 10 | |
U | det var den sol, som lyste for den bolde, | 11 | |
U | da riget rejstes mellem holmer golde, – | 11 | |
U | 155 | en sol, som slog i flint de samme trolde | 11 |
v | og damped giften af den samme løgn. – | 10 | |
W | Mærk hvor du står, du dagens norske broder! | 11 | |
y | Tyd tidens tegn; med den er du i pakt. | 10 | |
y | Idag er kun en ringe grundsten lagt | 10 | |
W | 160 | til større støtte for vor stammes moder. | 11 |
z | Læs tidens lov! Den tåler ingens trods. | 10 | |
z | Cavour og Bismarck skrev den og for os, – | 10 | |
a' | og dødninger og drauger vog han fler af, | 11 | |
a' | hin dådsmand og hin drømmer på Caprera. | 11 | |
B' | 165 | Ja, Haralds-tanken går igennem tiden, | 11 |
c' | og Hafsfjords-slaget står den dag idag; | 10 | |
B' | thi det er ånd mod ånd, som ildner striden, – | 11 | |
c' | kong Haralds ånd med rigets helheds-sag | 10 | |
c' | mod søndrings ånden under småheds flag. | 10 | |
D' | 170 | Dog, svigter du, mit folk, i samlings-dysten, – | 11 |
e' | da ned med støtten på din høvdings grav! | 10 | |
e' | Lad ikke stenen hykle over hav | 10 | |
D' | og pege som en nidstang ind mod kysten. | 11 | |
F' | Men har du høvding-sind, og vil du sejre, | 11 | |
g' | 175 | da ser jeg, lys og glad: du sejre får! | 10 |
g' | Da kan en slægt, som kommer efter vor, | 10 | |
F' | den rette samlingsstøttes rejsning fejre; | 11 | |
F' | men den skal bygges over døgnets lejre, | 11 | |
H' | højt over bygdens stræv og byens bulder; | 11 | |
H' | 180 | dens plads er given: det er Dovres skulder. | 11 |
I' | Da er det sket, hvad dronning Ragnhild skued. | 11 | |
j' | Da først, mit land, du yder højsind ly. | 10 | |
j' | Da er din gamle stortid vorden ny, | 10 | |
I' | og spådoms-gåden herligt løst i nuet. | 11 | |
K' | 185 | Da ser jeg dig, mit folk, som trøstig voved, | 11 |
K' | hvad du i samlings-festens rus har lovet, – | 11 | |
l' | jeg ser dig træde tidens åbne spor | 10 | |
l' | imod et frit, et helt, et mægtigt Nord; | 10 | |
M' | jeg ser dig som en slægt, der tungt har sovet, | 11 | |
n' | 190 | men sund er vågnet ved et manings-ord; | 10 |
n' | jeg ser dig som en slægt, der vil og tror, – | 10 | |
n' | med kraft til mer end dont på land og fjord, – | 10 | |
n' | med længslers hærgang rundt den vide jord, | 10 | |
M' | og store drømmes løvtag om dit hoved! | 11 | |
209
Tilbake til innholdsliste
Et vers
.
Versetype: | strofisk strofe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (A b)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (7 6)2 |
A | At leve er – krig med trolde | v-vv-v-v | |
b | i hjertets og hjernens hvælv. | v-vv-v- | |
A | At digte, – det er at holde | v-vv-v-v | |
b | dommedag over sig selv. | -vv-vv- | |
Henrik Ibsen: Digte.
14
210
Tilbake til innholdsliste
Stjerner
i lyståge.
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | r|R | ||
Metrisk formel: | bi 10|11 |
a | Just under min kometfærd mod en egn, | ||
B | hvorhen jeg stævned for at finde hjemmet, | ||
B | i verdensrummet viste sig en fremmed | ||
a | uventet gæst ved Andromedas tegn. | ||
a | 5 | Der bæres bud ned til vor gamle jord, | |
B | at ude i det højtidsstille fjerne | ||
B | der havde kaos skabt sig til en stjerne, | ||
a | da det slog ind på samlingslovens spor. – | ||
a | Jeg fandt et andet kaos rundt omkring, | ||
B | 10 | med spredte viljer og med skilte veje | |
a | og uden drift til fælles banesving | ||
B | og uden higen mod et midtpunkts leje. | ||
A | Men da jeg atter stod i fjernets stilhed, | ||
b | da tog jeg varsel af hvad der var sket, – | ||
b | 15 | tog varsel af hvad selv jeg havde set: | |
A | lystågers samling til en stjernes billed. | ||
A | Lyståger tror jeg på, skønt uden orden, | ||
b | kaotisk løst den vælter sig i nord; | ||
b | jeg tror den er på samlingslovens spor, – | ||
A | 20 | en lysrig stjerne i sin første vorden. | |
14*
212
Tilbake til innholdsliste
(16/3 1892.
De sad
der, de to –.
(Første forarbejde til «Bygmester Solness».)
Versetype: | strofisk strofegruppe folkevisevers | ||
Rimskjema: | (a B)2 | ||
Metrisk formel: | bi+ (8 7)2 |
a | De sad der, de to, i så lunt et hus | v-vv-vv-v- & vv-v-vv-v- & v-vv-v-vv- & vv-v-v-vv- | |
B | ved høst og i vinterdage. | v-vv-v-v | |
a | Så brændte huset. Alt ligger i grus. | v-v-vv-vv- | |
B | De to får i asken rage. | v-vv-v-v & vv-v-v-v | |
a | 5 | For nede i den er et smykke gemt, – | v-vv-vv-v- |
B | et smykke, som aldrig kan brænde. | v-vv-vv-v | |
a | Og leder de trofast, hænder det nemt, | v-vv-v-vv- | |
B | at det findes af ham eller hende. | vv-vv-vv-v | |
a | Men finder de end, de brandlidte to, | v-vv-v-vv- | |
B | 10 | det dyre, ildfaste smykke, – | v-v-vv-v |
a | aldrig hun finder sin brændte tro, | -vv-vv-v- | |
B | han aldrig sin brændte lykke. | v-vv-v-v | |